Ulike typer verk vi har arbeidet med i Kultur- og naturreise

Tekst

Det er et lavt krav til verkshøyde for tekster. Det vil si at de fleste tekster er vernet etter åndsverkloven. I prosjektet må vi for å bruke en tekst, ha tillatelse fra den som har skrevet teksten eller har rettighetene til teksten. Skal teksten hentes fra en bok el lignende må vi også ha tillatelse fra utgiver. For tekster som skal skapes i prosjektet er det viktig å sikre at prosjektet får rettigheter til bruk, gjenbruk og bearbeidelse. Teksten bør merkes med en lisens som viser hva rettighetshaver tillater av bruk. Bruken bør være videst mulig definert, det vil si ikke legge hindringer for fremtidig bruk. Avtale må i de fleste tilfeller inngås direkte med de aktuelle rettighetshaverne. Det kan siteres fra verk som er offentliggjort uten tillatelse fra rettighetshaverne. Sitatet må gjøres i samsvar med god skikk. Rettighetshaver må navngis, kilden oppgis og sitatet må være korrekt.

Fotografi

Åndsverksloven skiller mellom fotografiske bilder og fotografiske verk. Skillet mellom fotografiske verk og bilder er først og fremst avgjørende for vernetiden, som beregnes på en annen måte og er kortere for bilder enn for åndsverk. Vernetiden for et fotografisk bilde varer i fotografens levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår, men likevel minst 50 år fra utløpet av det året bildet ble tatt. Den løsningen som gir lengst vernetid må velges.

De aller fleste fotografier i de databasene som inngår i Kultur- og naturreise eller som blir samlet inn eller tatt i prosjektet vil være fotografiske bilder i følge forarbeidene til åndsverksloven: “Et fotografisk bilde viser hva som faktisk kunne sees fra en bestemt posisjon i et gitt øyeblikk. Et fotografisk verk vil i tillegg til dette ha andre, estetiske referanser; det vil med kunstneriske virkemidler gi uttrykk for noe mer enn de ytre fakta, være fotografens tolkning av det han ser og opplever”. Det kan være flere rettigheter knyttet til et fotografi utenom opphavsrett til bildet. Selve motivet kan være beskyttet. Dette gjelder spesielt for to tilfeller, bilder av personer eller bilder av kunst (bilder av et åndsverk f.eks. maleri, skulptur etc.). Ved bruk av bilder av vernede kunstverk må en klarere både rettighetene til fotografiet og rettighetene til det avbildede kunstverket.

Eksempel: Avfotografering av maleri

Skal vi i Bø-Sauheradpiloten bruke et fotografi av tegningen “”Nei, nei – klippe, klippe, klippe! ropte kjerringa” av Werenskioldm må vi få lov av fotografen til å bruke fotografiet av tegningen og så må vi sjekke om tegningen fortsatt er vernet. Werenskiold døde i 1938. Det er mer enn 70 år siden og vernetiden er følgelig utløpt. Tegningen har “falt i det fri” og vi kan fritt fotografere elle vise fotografier av maleriet.

Vi kan ta bilder av kunst som står ute i det offentlige rom og bruke disse uten samtykke fra kunstneren så sant kunstverket ikke er hovedmotivet i bildet og det ikke skal brukes kommersielt (ervervsmessig). Bygninger kan også fritt avbildes.

Bilder av personer:

Åndsverkloven § 45c regulerer hvilket vern en avbildet person har. Hovedregelen er at en avbildet person har rettighetene til gjengivelsen av seg selv. Fotografen har fremdeles opphavsretten til fotografiet, men kan ikke uten videre offentliggjøre bildet uten at den avbildede har gitt lov til dette. Vernet – eller retten til eget bilde – varer i 15 år etter den avbildedes dødsår. Det finnes flere unntak til denne bestemmelsen som gjør at en likevel kan offentligjøre bilder av personer uten å be om lov. Hvis bildet har aktuell og allmenn interesse eller personen på bildet er en tilfeldig og ubetydelig del av motivet, kan personbilder offentliggjøres uten samtykke. Bilder av forsamlinger, folketog i friluft eller forhold og hendelser som har allmenn interesse kan også offentliggjøres uten samtykke. Dette unntaket gjelder først og fremst bilder tatt ute der det er den avbildede hendelsen eller begivenheten som er motivet. Det vil si at et bilde av pilgrimer på vandring over Dovre kan offentligjøres uten at en må måtte be om samtykke fra personene på bildet. Loven gir også adgang til å bruke personbilder i biografiske tekster uten samtykke fra avbildede.

Råd til hva man må vurder før man skal publisere et fotografi.

  • det er et bilde eller verk
  • vernetiden er løpt ut
  • avbildede personer må bes om tillatelse
  • motivet kan være beskyttet

 

Lydopptak

Bruk av innspilt lyd: En må som hovedregel har tillatelse fra rettighetshaverne eller en representant for disse. Produsenten er det naturlige stedet å starte for å avklare rettighetene til et lydopptak.Når man tar et lydopptak må vi sikre at man har alle rettighetene til innspillingene.

Musikk

Skal en bruke allerede innspilt musikk i en ny produksjon eller i en app må en spørre TONO/NCB. De representerer opphavsmennene (komponist, tekstforfatter, forlag) til musikkverk og kan gi tillatelse til bruk. Det samme gjelder om vi ønsker å bruke levende musikk i våre tjenester. Vi må som hovedregel ha tillatelse fra rettighetshaverne eller en som representerer disse om verket ikke har falt i det fri.

Eksempel: Akerselvasangen

Tekst: Vilhelm Dybwad, død 1950. Det er mindre enn 70 år siden tekstforfatteren døde og teksten er fortsatt vernet. Før vi kan bruke teksten må rettighetene klareres.

Komposisjon: Spruwacher. Død? Døde Spruwacher for over 70 år siden (før 1942) kan vi fritt spille inn en ny versjon av komposisjonen. Døde han etter 1942 må vi be om tillatelse.

Utøver: Hvis vi ønsker å få noen til å synge Akerselvasangen og lage nytt lydopptak må vi få tillatelse for bruk av den som synger og fra den som har rettigheter til teksten. Skal en bruke et eksisterende lydopptak må rettighetene avklares med de som representerer rettighetshaverne for innspillingen /produksjonen. Sannsynligvis vil dette være Tono.

Film

Skal vi bruke filmklipp må vi klarere dette med produsenten. Har ikke produsenten alle rettighetene, må også rettigheter andre har klareres. Ønsker vi å bruke hele eller deler av musikken i en film må bruken klareres med TONO/NCB.

Sammensatte verk

Sammensatte verk er betegnelsen på et åndsverk som består av flere typer verk og som gjerne har mange opphavsmenn. En digital fortelling består gjerne av lyd, fotografier og tekst som er satt sammen i en video/film. Før vi kan merke den digitale fortellingen med en lisens, må vi være sikre på at vi har rettighetene til alle fotografiene, lyden og teksten.

Eksempel: Den digitale fortelling om djevelveggen i Sauherad kirke i Digitalt fortalt. Selve djevelveggen kan fritt avbildes siden det er mer enn 70 år siden den som malte veggen døde. I videoen er det brukt et allerede eksisterende fotografi av veggen. Fotografiet er vernet som fotografisk bilde. Vernetiden har ikke gått ut. Det er derfor innhentet tillatelse til bruk fra fotografen. Teksten til fortellingen ble skrevet av Anders Olsson som har gitt tillatelse til bruk. Lydfilen ble produsert på oppdrag av prosjektet og alle rettighetene overdratt til prosjektet. Alle rettighetene er klarert og fortellingen kan merkes med en cc-lisens. Det er viktig at en sikrer seg at tillatelsen til bruk dekker det bruksområdet våre tjenester krever slik at vi kan lisensiere det ferdige produktet med den lisensen vi ønsker. I dette tilfellet kan fortellingen merkes med en cc-by

Offentlige dokumenter

Offentlige dokumenterer som definert overfor, er ikke vernet etter åndsverkloven og kan fritt brukes.

Kategorier