Erfaringsrapport

Sammendrag

Fire år. Ett stort prosjekt bestående av mange mindre delprosjekt. En prosess med ulike del- og parallelle prosesser. Usynlige og synlige resultater. Prosjektet har vært en reise − i tid og rom, i rykk og napp, i utfordringer og opplevelser, i teknologi og arbeidsformer.

Gjennom prosjektperioden har etatene bidratt til holdningsendring i egne organisasjoner og i flere fagmiljøer knyttet til forvaltning og bruk av åpne data og felles løsninger. Gjennom å prøve og feile har en utviklet konkrete nasjonale formidlingsløsninger. Prosjektet har tvunget etatene til å se egne data i et nytt lys – med hensyn til kvalitet, bruksområder og forvaltning på tvers i egen organisasjon og i sammenheng med andre etater og organisasjoner data. Ved å være et åpent prosjekt har man blitt et samlingspunkt for stadig flere med interesse for hvordan man kan få til enklere måter å tilgjengeliggjøre og formidle data på tvers for å gi dem økt verdi og nå ut til flere brukere. Prosjektet har blitt et stort kunnskapsbygging- og delingsprosjekt. Økt interesse har skapt økt synlighet i samfunnet – og medfører et større potensiale for verdiskaping. En fireårig prosjektperiode med sterkere forankring har resultert i et videre tverretatlig samarbeid. Kultur- og naturreise har vært et vinn – vinn samarbeid der resultatene blir større og mer generelle enn det den enkelte etat kan oppnå på egenhånd.

Hovedresultater

  • Økt bevissthet om hva åpne data er og hvordan forvalte dem
  • Økt kompetanse om egne data, behov for kvalitetsheving og brukerbehov
  • 20 workshops, 10 fagdager og 1 konferanse innen tema åpne data, mobilformidling, infrastruktur
  • Etablert #hack4no som møteplass for innovasjon
  • 25 nasjonale / regionale / lokale datasett tilgjengelig i én fritt tilgjengelig nasjonal formidlingstjeneste. Stort potensiale for bruk av mange aktører.
  • 1 3D-formidlingsjeneste (Vixbox Dovrefjell)
  • Beriket og skapt mer data
  • Fått erkjennelse om behov for en mer robust og fleksibel nasjonal infrastruktur for kultur- kulturminne- og relaterte geodata
  • Økt interesse for, oppmerksomhet om og bruk av etatenes data i samfunnet
  • Etablert nettverk med nordiske, nasjonale, regionale, lokale aktører
  • Økt åpenhetskultur
  • Erkjennelse for behov for utvikling innen digital tilgjengeliggjøring, sammenstilling og formidling, og metoden «lære gjennom å prøve å feile»
  • Tydeligere og mer forankret samarbeid mellom Kartverket, Kulturrådet, Riksarkivet og Riksantikvaren som er til nytte på områder ut over prosjektets arbeidsfelt
  • Inngått et videre/lengre og mer forankret samarbeid om digital tilgjengeliggjøring, sammenstilling og formidling av etatens data

Partnerskap og organisering

Riksantikvaren, Kartverket og Kulturrådet har vært med siden oppstart høsten 2011. Riksarkivet kom inn som partner januar 2014 og Miljødirektoratet (tidligere Direktorat for naturforvaltning, DN) deltok fra planleggingsfasen 2011 og ut 2014.

Direktørene for etatene har utgjort prosjektets styringsgruppe. I 2015 besto den av Inga Bolstad, Anne Cathrine Frøstrup, Anne Aasheim og Jørn Holme. Holme har vært gruppens leder siden oppstarten noe som har sikret kontinuitet og tydelighet. Styringsgruppen har spilt en viktig rolle i å synliggjøre betydningen av prosjektets målsetninger. De ulike etatene har for øvrig deltatt på en rekke andre måter, blant annet gjennom Faggruppen – et viktig diskusjonsfora og rådgiver for styrings- og prosjektgruppen bestående av sentrale fagpersoner (oversikt over deltakerne finnes i årsmeldingene). Faggruppen har også bidratt til at fagkunnskap og kompetanse hos de ulike partnerne kommer prosjektet som helhet til gode. I løpet av prosjektets liv har det blitt satt ned tverrgående arbeidsgrupper etter behov. Etatene har internt organisert arbeidet med prosjektet på ulike måter, de fleste med en intern koordinator og prosjektgruppe. Dette har sikret en bredere forankring i hver organisasjon. For prosjektgruppen har det vært en styrke å ha faste kontaktpersoner.

Prosjektgruppen har vært den koordinerende, strategiske og operative kjernen i prosjektet. Det er basert på en nær dialog med styrings- og faggruppe og utført på bakgrunn av vedtatte prosjektplaner. Gruppen har hatt ansvar for fellesoppgaver knyttet til drift, utvikling, rådgivning, kompetansebygging, nettverksbygging og formidling. Medlemmene av prosjektgruppen har formelt vært ansatt av Kulturrådet og hatt arbeidsplass hos dem. Antall medarbeidere har vært tre-fire. Prosjektleder fra august 2011 til juli 2014 var Siri Slettvåg. Da hun sluttet, overtok Sidsel Hindal som hadde vært ansatt siden desember 2011. Øvrige medarbeidere har vært Marit Kjelsrud Amundsen (januar 2012 – mars 2013), Lars Rogstad (januar 2012 – februar 2014), Tollef Ladehaug (februar – juli 2014), Håvard Johansen (april 2014 – desember 2015) og Sarah Mcseveny-Åril (januar – desember 2015).

Kultur- og naturreise jobbet nasjonalt, men hadde to geografiske pilotområder hvor prosjektet, i samarbeid med de lokale partnerne, drev en særskilt innsats innen innholdsberiking og -produksjon, kompetanseheving, uttesting av løsninger og strategisk nettverksbygging. Pilotområdene står fram som modeller for lokal forankring og viser hvordan en kan skape engasjement knyttet til å formidle og viderebruke lokal kunnskap om kultur, kulturminner og naturressurser. Pilotområdet Bø og Sauherad ble i 2014 utvidet til å gjelde hele Telemark, men fremdeles med et hovedfokus på de to opprinnelige kommunene. De to andre opprinnelige pilotområdene Akerselva og Dovre inngikk fra 2014 i den utvidede piloten Gudbrandsdalsleden fra Oslo til Trondheim. Utvidelsen skyldtes et ønske fra Riksantikvaren om å se satsningen på pilegrimsleden i nærmere sammenheng med Kultur- og naturreise. Fremdrift av arbeidet i pilotene er avhengig av samspillet mellom prosjektgruppen og de lokale koordinatorene og ikke minst koordinatorenes innsats lokalt. I Telemark var Sindre Flø ansatt i 50 % stilling 2012 – 2014. Denne piloten har også hatt en lokal styringsgruppe ledet av rådmann i Bø kommune, Åse Egeland. Hans Erik Utne, rådmann i Sauherad, representant fra Telemark fylkeskommune samt Line Bårdseng fra RA og Kultur- og naturreises prosjektleder har vært faste medlemmer i den lokale styringsgruppen. For Gudbrandsdalsleden har prosjektgruppen hatt det overordnede koordineringsansvaret. Lokalt på Dovre har Berit Fiksdahl fra Dovre kommune fungert som koordinator, i nær dialog med Hans-Jacob Dahl fra Pilegrimssenter Dovrefjell og Espen Rusten fra Statens naturoppsyn (SNO), avd. Hjerkinn, inntil Miljødirektoratet trakk seg ut. Når det gjelder piloten Akerselva, som var Kulturrådets primærprosjekt, ble dette i hovedsak driftet av prosjektgruppen.

I løpet av prosjektperioden har det skjedd mye utskiftninger av personell i prosjektgruppen og hos de ulike etatene. Alle de fem etatene har vært i gjennom større eller mindre omorganiseringsprosesser som på ulike måter har påvirket arbeidet i Kultur- og naturreise; kapasitet til å delta i prosjektarbeidet, til dels mangel på kontinuitet internt hos enkelte partnere, og det har hatt økonomiske konsekvenser. Samlet sett har det vært krevende både for prosjektgruppen, den enkelte etat og pilotene.

Tidsramme

ABM-utvikling, Riksantikvaren og Kulturrådet begynte i 2010 planleggingen av et prosjekt knyttet til stedsbasert formidling. Parallelt planla Direktorat for naturforvaltning og Kartverket et lignende naturformidlingsprosjekt med utgangspunkt i Dovre kommune.  Miljøverndepartementet og etatene så det som interessant å se disse to prosjektene i sammenheng og brukte 2011 til planlegging av felles prosjekt. Miljøverndepartementet bestemte derfor at det opprinnelige prosjektet kulturreise måtte ha med kartfestede naturverdier, og prosjektet ble da Kultur- og naturreise. Formell oppstart av Kultur- og naturreise som et toårig pilotprosjekt var januar 2012. Vedtatt forlenget med to år 2014-2015 av styringsgruppen april 2013. Prosjektet ble formelt avsluttet desember 2015. På bakgrunn av erfaringene og resultatene fra arbeidet brakte styringsgruppen tidlig opp behovet for en videreføring av samarbeidet etter prosjektslutt høsten 2014. Mye tid ble brukt i siste prosjektår på å legge planer for videre arbeid og sikre finansiering. En prosess som resulterte i at et fortsatt tverretatlig digitalt utviklingssamarbeid for tilgjengeliggjøring og formidling av kultur-, kulturminne og relaterte geodata i 2016 var sikret finansering og kontinuitet ved at de tre medarbeiderne i prosjektgruppen ble ansatt ut 2016, nå i hver sin etat.

Økonomi

Kultur- og naturreise er finansiert av de deltakende etatene. Tilskudd er bevilget per år. Prosjektet har samlet mottatt 14,95 millioner i tilskudd i perioden 2011-2015 som fordeles slik:

2011 2012 2013 2014 2015 Totalt
Kartverket 0,75 0,75 0,3 1,8
Kulturrådet 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 5,0
DN/Miljødirektoratet (gikk ut des. 2014) 0,8 0,9 0,9 2,6
Riksarkivet (kom inn jan 2014) 0,6 0,4 1
Riksantikvaren 1,0 1,0 1,05 1,0 1,5 5,55
15,95


I tillegg til økonomisk tilskudd kommer personalinnsats nedlagt i den enkelte etat. Midlene er i hovedsak benyttet til lønn og godtgjørelse prosjektgruppen og lokal koordinator Telemark (11,6 mill). Øvrige poster er kjøp av ekstern bistand til teknologisk utvikling og tilrettelegning / produksjon av innhold, nettverksbygging og kompetanseutvikling og diverse driftskostnader. Et restbeløp er overført til bruk i det videre samarbeidet i 2016.

Målsetninger, strategier og aktiviteter

Mål, strategier og aktiviteter er nedfelt i hovedprosjektplan fra desember 2011 og plandokumentet for 2014-2015. Utgangspunktet for arbeidet var:

  • Vise sammenstilt informasjon om et sted når du er der
  • «Å synliggjøre det usynlige» – innhold fra forvaltningsdatabaser, arkiv, museer og lokale kilder (også kunnskap i menneskenes hode)
  • Koble forvaltnings-, formidlings- og leksikalsk data i det som er kalt «den digitale trekant»
  • Identifisere utfordringer og erfare hva som skal til for at innholdet og kunnskapen skal kunne tas i bruk av andre – til formidling, forvaltning, undervisning, forskning.
  • Vise at man kan skape nytt liv av innholdet gjennom nye sammenhenger og tjenester
  • Få erfaring med mobilformidling av åpne data
  • Formidle erfaringer og resultater til partnernes fagmiljøer og andre interesserte
  • Delta i ordskiftet om og bidra til å realisere den den store digitale dugnaden for åpne data.
  • Avgrensede geografiske pilotområder

Aktivitetene i Kultur- og naturreise var konsentrert rundt to hovedmålsetninger:

  • Tilrettelegge for og stimulere til økt bruk av offentlig data i blant annet mobile formidlingsløsninger
  • Bidra til åpen og enkel tilgjengeliggjøring av mer data av bedre kvalitet

Et overordnet mål har vært å bidra til økt forståelse for kultur- og naturarv gjennom å gjøre informasjonen om kultur- og naturverdier mer kjent og lettere tilgjengelig, og å legge til rette for verdiskaping.

Arbeidsområder

For å oppnå disse målene har det vært behov for å arbeide innenfor fire hovedområder:

  1. Strategisk arbeid
  2. Data
  3. Infrastruktur / teknologi
  4. Mobilformidling og formidling mer generelt

 

Strategisk arbeid

Innen det strategiske har vi jobbet fra det små til det store. Et avgjørende valg har vært at personer er den avgjørende ressursen. Vi har investert i mennesker, og vi har investert i å utvikle fagfelleskap og nettverk – lokalt, nasjonalt, internasjonalt – på tvers av fag- og sektorgrenser. Vi har jobbet internt hos partnerne, ut mot ulike miljøer i pilotområdene, opp mot departementene – mot og med Difi, NRK, NSB, Transportøkonomisk institutt (TØI), andre statlige etater, frivillig organisasjonsliv som DNT, historielag, arkiv-, bibliotek- og museumssektoren, reiseliv, wikimiljøet og utviklermiljøer. Det har vært viktig å legge til rette for bruk av data for tredjepart, også av kommersielle aktører.

I dette arbeidet har det vært helt sentralt å snakke om:

  • bevisstgjøring om hva åpne data er
  • hva kan dataene brukes til
  • hvordan kan vi best mulig legge til rette for bruk

Mange ideer har vi hatt, mange har vi gjennomført – og en del har vi måtte la ligge til senere eller forkaste helt. Det vi vet er at det er i møtet mellom mennesker kreativitet oppstår, ulike problemstillinger reises, kunnskap overføres og nye løsninger oppstår. For å få det til er det nødvendig å skape rom for slike møter og det må utvikles et felles språk og en felles forståelse av begreper.

I løpet av prosjektperioden har det strategiske arbeidet blitt stadig viktigere -med #hack4no 2014 og 2015 som en manifestasjon om at arbeidet med åpne data er blitt et viktige politisk satsningsområde og at det er stadig økende interesse for åpne offentlige data. I forbindelse med planlegging av #hack4no var samarbeidet med Difi viktig – et samarbeid som har vokst seg sterkere gjennom året.

Behovet for økt koordinering av digital innsats innen og mellom offentlige virksomheter er blitt tydeligere kommunisert av politikere. I løpet av prosjektperioden har Kultur- og naturreise blitt invitert til Klima- og miljødepartementet (KLD) flere ganger, til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kulturdepartementet (KUD) for å presentere tematikk, løsninger og utfordringer prosjektet har arbeidet med. En fin oppfølging av den formelle lanseringen av prosjektet i 2011 som ble gjort med daværende miljøvernminister Erik Solheim og kulturminister Anniken Huitfeldt til stede.

Lederseminaret 11. mai 2015 var igjen et viktig skritt i bevisstgjøringen om og kunnskapshevingsprosessen om hva åpne data er og ansvaret den enkelte etat har alene og i fellesskap med andre etater og i samspill med departementene – blant annet med utgangspunkt i erfaringer fra Kultur- og naturreise. Seminaret ble også et bevis på økt bevissthet og dialog – ikke minst demonstrert gjennom innleggene fra politisk ledelse i de tre ansvarlige departementene. Representanter fra Difi uttalte at «dette kunne ikke skjedd for tre år siden». Seminaret var også et viktig virkemiddel for å forankre Kultur- og naturreise enda bredere i den enkelte etat og departement.

Et konkret resultat av prosjektets arbeid med å være synlige, drive bevisstgjøringsarbeid og utvikle tjenester at Kultur- og naturreise blir omtalt i den kommende stortingsmeldingen Digital agenda som et godt eksempel på et prioritert satsningsområde. Kultur er også valgt ut som et av fem satsningsområder for KMDs digitale arbeid i tiden fremover.

Pilotområdene

I pilotområdene er Kultur- og naturreise benyttet strategisk. I Telemark har man brukt deltakelse i prosjektet for blant annet å styrke båndet og samarbeidet mellom det viktige frivillige miljøet og mer etablerte institusjoner og offentlig forvaltning på kulturminnefeltet. Det har ført frem til et vedtak om en interkommunal kommunedelplan for kulturminner for Bø og Sauherad. I den lokale sluttrapporten skrives de også: «Det er store potensial for å formidle den rikhaldige kulturarven i Midt-Telemark, både mot skule og reiselivet. Med Kultur- og naturreise har vi ein digital infrastruktur vi ønskjer å bruke i framtidige formidlingsprosjekt. I handlingsplanen vil digital formidling og vidare registrering av kulturminner ha ein sentral plass». Rådmann Åse Egelands innlegg på konferansen 13. november ga et meget godt bilde av strategisk tenking og bruk av prosjektet regionalt.

Berit Fiksdahl har uttrykt at de to viktigste satsningene hun har deltatt i gjennom arbeidet i Dovre kommune er pilegrimsleden og Kultur- og naturreise, og at det er verdifullt at disse ses i sammenheng. Fra lokalt hold har Dovre kommune vært opptatt av langsiktighet slik at en har mulighet til å inkorporere kunnskap og konkrete resultater fra prosjektet, ikke minst gjelder det for å utnytte dette i verdiskaping innen reiselivssektoren. Her vil blant annet den økte produksjonen av formidlingsrettet innhold for punkter langs pilegrimsleden bli viktig. I tillegg er det sentralt at all annen informasjon nå mye enklere kan tas i bruk. Fra pilegrimssentrene sin side, særlig fra senteret på Dovre som har vært en hovedkontakt, er den økte kompetansen på digital formidling fremhevet samt mulighetene den gir. SNO, avd. Hjerkinn har fått styrket sin digitale kompetanse. Dette har gitt dem en merverdi ved tilgjengeliggjøring og formidling av sin omfattende fagkompetanse og digitalt innhold er som resultat integrert i undervisningsoppleggene.

Prosjektets bidrag med å skape arenaer for nettverksbygging og kunnskapsformidling lokalt og nasjonalt er fremhevet fra pilotene. Fra prosjektledelsen har det vært en meget viktig strategi, som både har bidratt til at en har lykkes med bevisstgjøringsprosessen óg klart å gjøre et så høyt antall som 25 datasett tilgjengelig i én løsning. I dette arbeidet har det også vært av stor betydning å kunne tilby en verktøykasse med konkrete tjenester i en nasjonal digital infrastruktur. Det har blant annet gjort det mulig å registrere brukerskapt innhold i Digitalt fortalt og Kulturminnesøk, stedfestingsmuligheter i Digitalt Museum, Digitalt fortalt og Kulturminnesøk. Dette har sikret en flyt i infrastrukturen – mulighet for innlegging og uthenting.

Innovasjon

En annen strategi har vært å være synlige – noe #hack4no i stor grad bidro til. Skal potensielle brukere ha lyst til å ta i bruk dataene som vi forvalter, så må man vite at de finnes og hvor det finnes.

Den første store synlighetsarenaen var Apps4Norge, Norges første appkonkurranse på åpne offentlige data arrangert av Difi og IKT-Norge våren 2013. Prosjektgruppen og Kulturrådet hadde nær dialog med Difi i planleggingsfasen. Kultur- og naturreise la også ned et stort arbeid for at partnernes data skulle klargjøres til konkurransen og det var veldig gledelig at partnernes data ble svært mye brukt. «Ætterforsker» med bruk av den stedfestede folketellingen 1910 og foto fra DigitaltMuseum, fikk en annenplass og «Geotur» med data fra flere av partnernes baser, vant lagkategorien. I tillegg fikk Kulturrådet andre pris i klassen for mest åpne etat. Grunnlaget var lagt.

En idé som har vært definerende og avgjørende for Kultur- og naturreise var overbevisningen om at Norge trengte et hackathon. #hack4no 2014 i Kulturrådets lokaler var ikke bare en kreativ møteplass mellom utviklere, designere, kunstnere og en rekke andre profesjoner. Det var også en viktig milepæl for partnerne for å ferdigstille API-er og data. I tillegg var bruken av dataene og samtalene med utviklerne en viktig lærdom i arbeidet med hva de forventer og hva de ikke forstår som en kilde til videreutvikling. Offentlige virksomheter trenger slike begivenheter som en motivasjon og anledning til å få gjort et viktig stykke arbeid. Derfor ble det også et #hack4no i 2015. Denne gang på Hønefoss hos Kartverket med Difi som medarrangør. Nytt av året var juniorhack med 95 barn i alderen 4 til 16 år. Deres engasjement, innsats og ikke minst kunnskap vitner om at fremtiden ser lys ut. Det er viktig å lytte til denne generasjonens behov. Koblingen mellom den norske konkurransen og nordiske Slush var et viktig grep og et springbrett for økt synlighet for vinnerne.

#hack4no betrakter vi som det viktigste innovasjonstiltaket ved siden av utviklingen av de åpne og fleksible kartformidlingstjenestene. Det er kommet konkrete resultater ut av konkurransene. Tjenester som appen Hjortefot, Biocaching – spill om biologisk mangfold (under utvikling) og tjenesten Gi tein som skal bidra til å rydde «spøkelsesteiner» (under utvikling), kan nevnes. Det er også verdt å nevne den teknologiske løsningen for Nasjonalmuseets nye tjeneste med koblinger fra foto til artikler i Kunstnerleksikonet og Wikipedia som ble lansert i oktober 2015. Hovedutvikleren, Dag Hensten, har uttalt at deltakelsen på #hack4no 2014 var avgjørende for dette arbeidet med hensyn til lærdom, inspirasjon og pushfaktor.

Data

Utgangspunkt

Tilgjengeliggjøring av ulike typer innhold og data er selve kjernen i prosjektet Kultur- og naturreise. Denne delen av rapporten fokuserer på arbeidet som er gjort i 2015 og baserer seg på det arbeidet som det er redegjort for i Formidlingsrapport Kultur- og naturreise 2012 – 2014 av Marit Kjeksrud Amundsen. For arbeidet og leveransene i 2015 er det her redegjort for grunnleggende datatyper, datasett og de viktigste egenskapene som er relevant i forhold til de formidlingsløsninger som det er jobbet med i samme periode.

Stedfestede data

Kultur- og naturreise-prosjektet sitt primære perspektiv er sted og geografi. Dette er inngangen som er valg for alt innhold og for alle grensesnitt og tjenester. «Hvilken informasjon finnes om dette stedet eller dette området?» er det sentrale spørsmålet en har prøvd å svare på og legge til rette for andre  kan stille og få svar på. Og det har vært tre hovedformål med et slik perspektiv:

  • Bidra til rikere kunnskap om sted
  • Bidra til bedre forståelse og til å se et sted med nye øyne
  • Sette data og eksisterende kunnskap i en konkret kontekst av et fysisk sted – bidra til å forstå og tolke informasjon bedre
  • Bruke sted for å knytte ulike data fra ulike kilde sammen – ved å helt konkret gjøre dem tilgjengelig knyttet til samme geografiske sted
Typer sted

Med sted som en nøkkel både for data og tilgjengeliggjøring så er det viktig å ha et tydelig bilde av hva man mener med sted – og her er det relativt stor variasjon i de datasett og de kilder en har jobbet med. Konseptuelt har en forholdt seg til tre ulike typer sted: – Punkt – Punkt som representant for et område – som f.eks. stedsnavn uten definert område – Område – presist definert område – f.eks. eiendom eller kommune

Punkt

I det praktiske arbeidet har en primært forholdt seg til punktfestet informasjon. Dette er en form for stedfesting som det er relativt enkel å forholde seg til og som for praktisk bruk er utvetydig. Men samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til punktfesting:

  • Selv om det er store volum av punktfestede åpne data, så har likevel en liten andel av de tilgjengelige dataene punktinformasjon. Av de datasett som finnes i Norvegiana, så er f.eks. bare 20% stedfestet med punktinformasjon.
  • Innholdsobjekt – tekst, bilde, video og tilhørende metadata – er ofte ikke knyttet til kun ett spesifikt sted selv om det teknisk sett er knyttet til ett punkt. Det er ofte knyttet til flere steder eller til et mer eller mindre presist definert område. Et foto er f.eks. både knyttet til stedene og området som er avbildet og stedet der bildet er tatt fra.
  • Det er svært begrenset med metadata for stedsinformasjon tilgjengelig. Data som kunne vært nyttig – både for å kunne bygge grensesnitt som mer presist representerer sted og som data i seg selv er f.eks.:
    • Type – hva er et punkt ment å representere? Et eksakt punkt i terrenget, et senterpunkt i et definert område, et representativt punkt for udefinert område, et sted et bilde er tatt etc.
    • Presisjonsnivå – punktfesting skjer i dag med ulike presisjonsnivå. Og dette er informasjon som er viktig for formidling og utvikling av grensesnitt. I en kartløsning er det f.eks. stor forskjell på om et punkt skal vises på et Norgeskart eller på et kart som viser hus og gater. Den eneste tjenesten som har data for dette er Flickr. Her har vært enkelt punkt en verdi for presisjonsnivå slik at en ved visning f.eks. kan velge å vise kun objekt som er presist stedfestet på lave zoomnivå og unngå å blande disse med objekt som er plassert sånn cirka midt i en kommune i samme visning.
    • Relasjon mellom punkt – dette finnes ikke tilgjengelig i de datasett prosjektet har forholdt seg til, men det er stort potensiale i å vise f.eks. relasjonen mellom det stedet et ser noe fra og steder som er avbildet.
Udefinert område

En stor andel av de dataene som finnes har en tilknytning til sted i form av stedsnavn. Dette er verdifull informasjon, men har i praksis vist seg vanskelig å utnytte. Dette skyldes flere ting:

  • Stedsnavn er av ulik type og representerer ulike former for sted – stedsnavn er ofte ikke unike
  • Mapping til stedsnavnsregister og autoritetsdata for sted er krevende – spesielt i forhold til historiske stedsnavn og stedsnavn i historiske områder – f.eks. kommuner
  • Det er krevende å finne riktig visning av innhold knyttet til stedsnavn sammen med innhold som eksplisitt er punktfestet
Definert område

I prosjektet har en forholdt seg til ulike former for definerte områder. I de relevante datasett finnes det flere ulike typer av områder (juridiske, administrative, religiøse etc.), men i prosjektet har en forholdt seg til tre ulike typer:

  • Administrative områder – kommuner og fylker
  • Eiendommer
  • Kulturminnelokasjoner og enkeltminner
Videre arbeid

Det er mange store utfordringer knyttet til den grunnleggende koblingen til sted og i et videre arbeid bør en se på ulike aspekter av dette – knyttet til volum, kvalitet og formidling:

  • Stedfesting av flere objekt
  • Bedre metadata for stedsinformasjon
  • Rikere stedsdata
  • Visning av data knyttet til udefinerte områder og stedsnavn – sammen med punktfestet informasjon
  • Visninger som forholder seg til rikere metadata for sted
  • Visning av data knyttet definerte områder og til flere typer definerte områder
Typer stedfesting

I de datasett som prosjektet har forholdt seg til finnes det tre ulike typer stedsdata:

  • Koordinater
  • Linje
  • Områder/polygoner

Åpne data

Den andre hovedegenskapen ved de data en har forholdt seg til i dette prosjektet er at det skal være åpne data. Det finnes ulike definisjoner av åpne data – Open Knowledge Foundation (http://okfn.org/) sin definisjon av åpne data er «data som er fritt tilgjengelig for bruk og viderebruk av alle, både mennesker og maskiner. Dataeiere kan ikke kreve mer enn at man navngir og/eller deler videre på samme vilkår.” Difi definerer de viktigste egenskapene ved åpne data som:

Tilgjengelighet og tilgang

Dataene må være tilgjengelige i sin helhet, helst som gratis nedlasting eller spørregrensesnitt (API) via Internett. Dataene må også være tilgjengelige i en enkel form og mulig å redigere.

Deling og viderebruk

Dataene må gjøres tilgjengelige under vilkår som tillater deling og viderebruk, også når de kombineres med andre datasett.

Universell deltakelse

Alle skal ha muligheten til å bruke og dele – ingen arbeidsområder, enkeltindivid eller grupper skal diskrimineres. Det er ikke tillatt med restriksjoner som hindrer kommersiell bruk, eller restriksjoner for enkelte bruksområder, som for eksempel «bare i undervisning».

Se: http://data.norge.no/document/del-og-skap-verdier-veileder-i-tilgjengeliggjøring-av-offentlige-data/hva-er-åpne-data

Ikke streng definisjon – vise muligheter

I prosjektet har en i all hovedsak forholdt seg til disse kravene og fokusert på datasett som tilfredsstiller disse kravene. Men i noen tilfeller har en valgt å bruke data som ikke tilfredsstiller alle krav. Og det har vært to hovedgrunner til dette. For det første har det vært viktig å vise muligheter ved sammenstilling og tilgjengeliggjøring av data. Og for det andre har en sett at ulike former for tilgjengeliggjøring faktisk kan bidra i en prosess mot at data blir åpne som definert over. Synliggjøring og tilgjengeliggjøring blir i seg selv et argument for å åpne opp for generell bruk.

Hovedtyper data

Som det er redegjort for i Formidlingsrapport Kultur- og naturreise 2012 – 2014 så har dette prosjektet fokusert på tre hovedtyper data:

  • Fagdata
  • Fortellinger og brukergenerert innhold
  • Leksikalske data

I tillegg til dette kommer geodata i form av ulike kartgrunnlag fra Kartverket. I 2015 har en beholdt den overordnede avgrensningen til kultur- og naturdata, men etter at Miljødirektoratet trakk seg ut av prosjektet i 2015 så har en tydeligere fokusert på kulturdata og geodata.

Datasett

I 2015 har en jobbet med følgende datasett – i form av å bruke dem og gjøre data fra disse datasettene tilgjengelig i demonstratorløsningene som er beskrevet under.

Fagdata

Fortellinger og brukergenererte data

Leksikalske data

Kart

Innholdsproduksjon

I prosjektet har vi lagt vekt på å legge til rette for skapende rom. Arbeidet med data kan deles inn i to hovedkategorier; beriking og ny innholdsproduksjon.

Beriking av etatenes og andres datasett
Arbeidet har tatt form av forbedring av tekster, supplering av foto, påføring av metadata, stedfesting og lisensiering. Et arbeid som er utført av lokale aktører, partnere og prosjektgruppen. Til dels i form av organiserte workshops eller prøvd integrert som en del av ordinær virksomhet. Og ikke minst har det vært gjort et intensivt arbeid knyttet til demonstratorutviklingen.

Produksjon av nytt innhold
Dette arbeidet har vært konsentrert rundt utforming av Wikipediaartikler og digitale fortellinger. I tillegg til nye registreringer av brukerminner til Kulturminnesøk.

Mye av produksjonen av wikipediaartikler og digitale fortellinger har inngått som en del av den viktige kompetansehevingen på digital formidling vi har kjørt i form av en serie workshops (ca. 20), primært i pilotområdene, men også internt for partnere. Deltakere har vært samarbeidspartnere lokalt og regionalt; frivillige fra ulike foreninger og lokalt ansatte i kulturorganisasjoner, kultur- og naturforvaltning.

Workshopene har vært viktige møtested for at fagpersoner har gått løs på sin egen kunnskap om mange ulike temaer – fra husflid via arkeologi til biologisk mangfold. Kunnskap som skulle formidles på en annen måte enn de fleste var kjent med. Om det var å tilpasses den leksikalske stilen i Wikipedia eller formidles i form av et lydspor eller video.  Ikke minst det å tenke at innholde skal formidles i en digital- og mobilsetting var krevende for mange. De todagers workshopene utfordret deltakere og kursholdere – men ikke minst var det inpspirerende og motiverende å delta i den bratte læringskurven – for læring av både digital metode og verktøy. Og inspirerende og lærerikt å ta del i den store kunnskapsdelingen av faglig innhold deltakerne bidro med.  I løpet av prosjektperioden er det det produsert mer enn 500 nye digitale fortellinger i form av tekst og foto, lydfortellinger eller videoer om kultur og natur i pilotområdene. De er lagret i Digitalt fortalt. I tillegg kommer det en serie nyskrevne eller oppgraderte Wikiartikler. Alt nytt innhold er kartfestet.

I Telemark har en viktig del av arbeidet vært å øke innholdet i Riksantikvarens tjeneste Kulturminnesøk. Mer enn 20 lokale grupper med frivillige har vært inolvert og de har registrert, fotografert og kartfestet over 1100 brukerminner.

Profesjonelle produksjoner

I tillegg til egenproduksjon fra lokale aktører, partnere og prosjektgruppe ble det satt ut noen bestillinger på profesjonelle produksjoner. Det gjelder «trikkepodcast» med 15 punkter langs strekningen Jernbanetorget – Torshov i Oslo, i regi av Lutter Øre (2013), barnerute (10 videoer) i Gvarv av Lutter Øre (2013) og 20 videoer fra Dovre om natur- og kulturhistorie, produsert av Jazzmontør (2013-14). Høsten 2015 ble det laget en serie på ni videoer langs utvalgte punkt på pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, også produsert av Jazzmontør. Her ga Riksantikvaren en tilleggsbevilgning til Nasjonalt pilegrimssenter. Alle produksjonene har vært laget i samarbeid med prosjektet. Videre sto Avinett for stedfesting av folketellingen av 1910 i samarbeid med Riksarkivet, det er etter hva vi vet den første første folktelling i verden som er stefestet.

 

Nye datasett og arbeidet videre

I tillegg til de datasett som er gjort tilgjengelig i løpet av 2015 så har prosjektet på ulike måter jobbet med andre dataeiere og datasett. Dette arbeidet har bestått i kartlegging og avklaring rundt teknologi, utvekslingsformat og juridiske avklaringer. Målet med dette arbeidet har vært kunne gjøre tilgjengelig et bredere utvalg relevant informasjon – stedfestede data og innhold som både er interessante i seg selv, men som en også vurderer vil kunne fungere bra i kontekst av de datasett som er tilgjengelig nå.

NRK

Som forvalter av store mengder innhold som er knyttet til sted og til både kultur- og naturarv så er vurderingen at det hadde vært svært interessant å kunne gjøre arkivmateriale fra radio og tv tilgjengelig sammen med andre relaterte datasett. Der andre datasett ofte er fokusert på veldig spisset og spesifikk informasjon så har innslagene fra NRK ofte en bredde og kan gi en kontekst som ville hatt stor verdi. En del tekniske avklaringer er gjort. NRK er midt oppe i en prosess med å gjøre tilgjengelig store deler av sitt innhold ved hjelp av nye grensesnitt – dette har derfor tatt litt tid. I tillegg har det vært nødvendig med juridiske avklaringer. Disse skal nå være gjort og det ligger derfor til rette for at en kan komme i gang med utviklingen av konkrete løsninger fra begynnelsen av 2016. En første kartlegging av relevant innhold er gjort og gjennomgått med NRK.

Stedsnavn

Prosjektet har jobbet med stedsnavn på ulike måter. I mobilapplikasjonen KNappen var det gjort tilgjengelig data fra SSR (Sentralt stedsnavnsregister), men evalueringen av dette gjorde at dette datasettet ikke har blitt tatt med i det videre arbeidet. Hovedgrunnen til det er at de metadata som var gjort tilgjengelig var svært begrenset. Prosjektet har i tillegg jobbet mot Språkrådet og UiO for å gjøre tilgjengelig innhold fra de datasett som de har som er knyttet til stedsnavn. Primært har det vært et ønske om å gjøre tilgjengelig data fra digitaliseringen av Norsk stadnamnleksikon. Dette har vært drøftet og utredet, men det har dessverre ikke vært mulig å få tilgang til selve datasettet eller et API som gjorde en integrasjon praktisk mulig. En antar at denne typen data har et stort potensiale i en kontekst som denne, og dette bør derfor følges opp videre. Prosjektet har også vært involvert i ulike prosesser knyttet til tilgang og bruk av autoritetsregister for stedsnavn – fra Kartverket og fra Riksarkivets aktiviteter knyttet til semantikk og historiske stedsdata. Potensialet i å knytte ulike kilder sammen ved hjelp av stedsnavn anses å være stort, men det har ikke vært mulig å komme videre med dette arbeidet innenfor rammene av dette prosjektet i 2015. De to hovedgrunnene til dette har vært mangelen på tilgjengelig data og mangelen av en plattform der en skal kunne jobbe med denne typen semantiske sammenstillinger. Begge deler bør følges opp i det videre arbeidet.

Norge i bilder

Som et tillegg til de kartgrunnlagene en har gjort tilgjengelig gjennom demonstratorarbeidet i 2015 har det vært ulike aktiviteter for å kunne tilby satellittfoto fra Norge i bilder som et kartgrunnlag for ulike løsninger. Det har vært en lengre prosess knyttet til dette – og en dialog mellom prosjektet, Kartverket og Norkart. Det har så langt vist seg å ikke være mulig å få integrert dette – primært på grunn av kravene fra Kartverkets autentiseringsløsning for denne tjenesten. Dette bør også følges opp videre

Sammenstilling

I tillegg til tilgjengeliggjøring av åpne stedfestede data så har sammenstilling av data vært et hovedmål for prosjektet – vise innhold fra ulike kilder og ulike datasett i samme grensesnitt. Det finnes svært få tjenester der dette gjøres og de fleste etater, institusjoner og dataeiere fokuserer utelukkende på tilgjengeliggjøring av egne data eller data fra sin sektor.

Muligheter

Det finnes mange prinsipp og metoder for sammenstilling av data, men felles for dem alle er at de både bidrar til enklere tilgang og har et potensiale for å bidra til bedre forståelse. Institusjoner og tilhørende datasett er ofte strukturert og gruppert med tanke på institusjonens egne behov, mens de fleste potensielle brukere av slike data vil har spørsmål og behov som går på tvers av disse strukturene. Det er derfor helt avgjørende for å sikre verdi og relevans for denne typen data at en er i stand til å sammenstille dem basert på brukernes behov og ønsker.

Søk

Felles tekstbasert søk er en svært vanlig form for sammenstilling av data – de fleste brukere kjenner dette fra tjenester som Googlesøk. For den typen data som prosjektet har jobbet med få finnes også sektorvise tjenester som Digitalt Museum eller aggregeringsløsninger som Norvegiana som tilbyr søk. Felles søk vil i praksis kreve en eller annen form for indeksering eller aggregering på tvers av datasett og tjenester. Dette har ikke vært mulig å jobbe med innenfor rammene av dette prosjektet. Tjenesten kultursok.no viser at det også er mulig å jobbe med søk uten å etablere egne aggregeringsnivå, men en slik tjeneste har en del sentrale utfordringer og er også relativt krevende å forvalte.

Semantikk

Semantiske sammenstillinger har lenge vært diskutert og har i teorien et stort potensiale for å sammenstille innhold fra ulike kilder og datasett på grunnlag av semantiske koblinger. Prosjektet har deltatt i ulike prosesser og aktiviteter knyttet til dette, men det har så langt vært på et teoretisk og utprøvingsnivå. Potensialet i semantisk teknologi anses fremdeles å være stort og i arbeidet videre bør en fokusere på å finne konkrete måter å utnytte dette potensialet til å knytte sammen innhold. Selv om dette er et felt med stor kompleksitet og teknologien er relativt umoden, så vil selv begrenset bruk av denne typen teknologi – f.eks. for å knytte sammen innhold basert på ulike former for sted – kunne gi en stor gevinst.

LOD – Riksarkivet

«Det LODne dyret» var et underprosjekt av Kultur- og naturreise der en fram til 2014 jobbet med ulike aktiviteter for å undersøke og demonstrere muligheter i semantisk teknologi og semantiske koblinger, blant annet i form av flere fagdager/workshops I dette prosjektet ble det også – i samarbeid med Riksarkivet – utviklet egne demonstratorer. Se http://lod.riksarkivet.no.

NORLOD

NORLOD er et løst sammensatt nettverk på nordisk nivå med mål om å bidra til faglig utvikling og deling av erfaringer mellom ulike land. I 2014 var hovedaktiviteten en todagers konferanse  på Gardermoen og i 2015 har det vært flere møter og en workshop i Stockholm med deltakere fra Norge, Sverige og Finland.

Sted

Selv om sted i denne sammenheng i prinsippet ikke innebærer en direkte sammenkobling av innhold så er sammenstilling en svært viktig effekt av ulike former for steds- og kartbaserte visninger. Selv om det finnes få lett tilgjengelige sammenkoblingspunkt og en ikke har hatt mulighet for å utnytte de som finnes i datasettene (f.eks. matrikkeldata eller Askeladden ID) så kan en ved å vise innhold fra ulike datasett samtidig, i samme kart og på samme sted etablere en sammenheng og bidra til å gi enkeltdata en kontekst. Data fra ulike kilder kan ofte handle om samme sted, samme eiendom eller samme bygning eller samme arkeologiske kulturminne og ved hjelp av stedsbasert visning vil en kunne vise f.eks. informasjon om stedet en arkeologisk utgraving fra Riksantikvaren og funnene som har blitt gjort fra universitetsmuseene.

Utfordringer i forhold til sammenstilling

Som antydet over så er det en utfordring for ulike former for sammenstilling at det ikke finnes en tjeneste eller en aggregeringsløsning som har data fra alle de sentrale datasettene. En slik løsning – f.eks. gjennom bredere bruk av en tjeneste som Norvegiana – vil kunne legge til rette for svært mange og interessante sammenstillinger på ulike nivå og med ulike metoder. Samtidig er en slik fellesløsning et ambisiøst prosjekt som krever en forutsigbarhet og en betydelig innsats over tid. Og gjennom arbeidet i prosjektet har en sett at en ikke bør eller trenger å basere seg kun på den typen dypere sammenkobling av kilder. Enkle semantiske koblinger og sammenstilling basert på sted kan være mer fleksible grep som kan gi verdi med mer begrenset innsats.

Utfordringer

Det er mange utfordringer knyttet til tilgjengeliggjøring av data fra kultursektoren og relaterte datasett. En del av de praktiske utfordringene i forhold til API-er, formater og teknisk tilgjengeliggjøring er gjort rede for i denne rapporten i kapittelet for infrastruktur og teknologi. Når det gjelder selve dataene så har utfordringene vært knyttet til fire hovedområder

Datakvalitet

Datakvalitet er et stort og generelt begrep. Og selv om det er vanskelig å rangere ulike problemområder så er det mye som tyder på at utfordringene knyttet til kvalitet er de mest sentrale. En del eksempler på problemstillinger, tilbakemeldinger fra brukere og dårlige data er gjort rede for i rapporten Formidling 2012-2014. I 2015 har det blitt jobbet mindre med datakvalitet direkte og mer med tilgjengeliggjøring og formidling. Og et sentralt poeng er nettopp å se disse i sammenheng. Den grunnleggende utfordringen blir derfor at i prinsippet ikke finnes data med god og dårlig kvalitet, men at det er god å dårlig kvalitet i forhold til noe. Her finnes det en rekke parametere å ta hensyn til, men noen av de en har jobbet med er:

  • Brukere og målgrupper
  • Formidlingsløsninger og utforming av grensesnitt
  • Fysisk kontekst
  • Brukernes ønsker og behov

Ulike løsninger og ulike brukere vil kreve ulikt innhold. Det er derfor umulig å si noe generelt om tekstlengde, struktur, metadata etc. Noe tilpasning kan naturligvis gjøre i grensesnitt og selve tilgjengeliggjøringen og noe av dette er utforsket i de demonstratorløsningene som er utviklet – f.eks. i form av en konfigurerbar og fleksibel løsning for ulik visning av ulike datasett i ulike tjenester. I tillegg er det løsninger for dynamisk tilpasning – f.eks. håndtering av noen objekter kan ha mindre metadata enn andre. En generell utfordring ser ut til å være knyttet til bruken av fagdata utenfor fagmiljø og forvaltning. Her er det store utfordringer i forhold til bruk av interne begrep, forkortelser og kontekstuelle metadata. Det er også en stor utfordring at en del fagdata objekt ikke har tilhørende bilder og at kravet til beskrivende tekst derfor også blir veldig stort.

Videre arbeid

For det videre arbeidet er det kritisk å se arbeidet med datakvalitet i kontekst av bruk og tilgjengeliggjøring på generell basis. I tillegg til dette bør en i dialog med ulike dataeiere se på løsninger for å kunne gjøre spørringer knyttet til bruk og tilby metadata knyttet til bruk. Gjennom dette kan dataeier ta kontroll over de mest sentrale tilpasningene til ulike typer bruk og senke terskelen for andres bruk. Eksempler på tilpasninger kan være:

  • Uthenting av kun objekter som har bilder
  • Uthenting av objekter som tilfredsstiller definerte minimumskrav
  • Uthenting av objekter som er kvalitetssikret og bearbeidet generelt med tanke på generell bruk – utenfor fagmiljø

Stedfesting

Eksplisitt stedfesting har vært en forutsetning for at innhold skal kunne blir en del av de løsninger og tjenester som en har jobbet med i dette prosjektet. En liten del av de kulturdata som faktisk er åpent tilgjengelig er stedfestet, og som redegjort for over så er det også store utfordringer knyttet til kvaliteten på stedfestingen som er gjort.

Videre arbeid

For videre arbeid bør en fokusere på to ulike områder for å bedre tilgangen og kvaliteten på stedfestet informasjon. – Eksplisitt stedfesting – og da både på kvalitet og volum – Implisitt stedfesting – gjennom semantiske koblinger til stedsobjekter som stedsnavn, områder og eiendom

Volum

I prosjektet har en i utgangspunktet forholdt seg til de data som er tilgjengelig i ulike datasett. I noen tilfeller har en hatt aktiviteter for å gjøre tilgjengelig nye data fra mindre datasett som i praksis ikke har vært åpent tilgjengelig. Men det er samtidig ikke noe tvil om at tilgangen på åpne data i store volum er en stor utfordring for sektorene og partnerskapet bak Kultur- og naturreise. På europeisk nivå estimerer Europeana at ca. 10 % av kulturarven er digitalt tilgjengelig. Og i tillegg til det kreves både lisensiering og stedfesting for at dataene skal være reelt tilgjengelige for prosjekt om og den typen tjenester en har jobbet med i dette prosjektet.

Lisensiering

Tydelig og åpen lisensiering er i praksis en viktig forutsetning for innovativ og fleksibel bruk av kulturdata. Vi har i prosjektet gjort tydelige rede for dette i andre notater, som Notat om rettigheter og lisenser i Kultur og naturreise av Siri Slettvåg (2012), slik at det kan være lett å hente ut informasjon for etatene og andre miljøer. I tillegg har viktigheten av riktig lisensiering vært formidlet og diskutert i workshoper om digital formidling og i andre fora. Selv om prosjektet har et oppdrag innen åpne data så har vi vært meget opptatt av at det skal gjøres i tråd med personvern- og åndsverksrettigheter. Det er i rapporten Formidlingsrapport Kultur- og naturreise 2012 – 2014 gjort grundig rede for ulike typer lisenser og anbefalinger i forhold til hvilke lisenser som bør velges.

Infrastruktur/teknologi

Som et tidsavgrenset prosjekt har Kultur- og naturreise ikke hatt mulighet for å etablere eller forvalte egen infrastruktur. Som det blir redegjort for i et eget kapittel så har en i regi av prosjektet med litt ulike målsetninger utviklet egne formidlingsløsning og åpne grensesnitt, men det har hele tiden vært en forutsetning at en skulle basere disse på de åpne fellesløsninger for lagring, tilgjengeliggjøring og sammenstilling som var tilgjengelig. Samtidig har prosjektet vært en aktiv bruker av flere av disse løsningene og med dette vært med på å teste dem ut, gi konstruktive tilbakemeldinger til dem som forvalter de ulike løsningene og på den måten bidra til utviklingen med tanke på formidlingsløsinger og åpen bruk. Spesielt i forhold til Norvegiana har en hatt en aktiv rolle i forhold til utviklingen av versjon 2 av denne løsningen.

Behov

Det er mange ulike behov en søker dekket med ulike former for fellesløsninger. Alternativet til slike åpne fellesløsninger er et stort antall individuelle løsninger og mest sannsynlig en stor grad fragmentering i forhold til grensesnitt, formater og funksjonalitet. I tillegg er naturligvis åpenhet og pris viktig for denne typen bruk av data der ressursene og viljen til å betale for lisenser og tilgang er svært begrenset.

Generelt sett er infrastrukturen med på å senke terskelen for bruk og å bidra til å øke kvaliteten på de løsninger en kan utvikler. Behovene er mange og gjennom arbeidet i prosjektet har en avdekket disse:

  • Felles grensesnitt for ulike datakilder – på tvers av ulike databaser, API og innholdsformat. Dette bidrar både til å senke terskelen for bruk og med det å gjøre det mulig for flere å bruke mer data. Som det er redegjort for tidligere så muliggjør dette også bedre tjenester og andre former sammenstilling enn hvis en skal forholde seg til separate grensesnitt for hvert datasett
  • Søk og indeksering på tvers av kilder muliggjør viktig funksjonalitet for å aktiv bruk – ved direkte søk på ord eller emner av interesse. Dette kan gjerne kombineres med kartbaserte grensesnitt, men en viktig forutsetning for at dette skal kunne være en sentral del av et grensesnitt er at alle sentrale datasett i praksis er søkbar og i samme søkeindeks. Dette har ikke vært tilfelle for arbeidet i 2015 der sentrale datasett ikke har vært tilgjengelig i Norvegiana som har vært den mest aktuelle tjenesten for å kunne tilby denne typen funksjonalitet
  • Felles datamodell og struktur er også med på å senke terskelen for bruk. I tillegg er dette med på å gjøre det enklere å forholde seg og forstå strukturen til ulike datasett. Med stor grad av fragmentering vil kravene til dokumentasjon og kravene til å sette seg inn i ulike strukturer fort bli omfattende – noe som også vil kunne gå ut over kvaliteten på bruken av data. Mapping til en felles datamodell vil også ofte gjøres av de som eier et datasett eller kjenner det godt, og kvaliteten på dette arbeidet blir derfor ofte bedre enn hvis hver enkelt bruker eller utvikler må gjøre denne jobben.
  • Som bruker av ulike datasett er det behov for både selve dataene og gode metadata. Og for metadata så er det ofte behov for dette både på objektnivå og på datasettnivå – hva finnes i et datasett, hvilken periode er det data fra, hvor kommer dataene fra etc.
  • For å bygge så gode tjenester som mulig fra ulike datasett så er det viktig å kunne vite om og finne alle de data som kan være relevant. I en slik kontekst er kataloger og andre oversikter over datasett svært nyttig.
  • I tillegg til enkel tilgang til data fra flere datasett samtidig så er ofte samlet tilgang til data av flere typer også viktig. Mange dataeiere og API har ulike metoder og grensesnitt for ulike typer innhold – f.eks. katalogdata, bilder og video.
  • For å ha nødvendig fleksibilitet og mulighet til sammenstille data basert på ulike brukerbehov på en god og fleksibel måte, så er det viktig å ha enkel tilgang til selve dataene – og ikke representasjoner av data. Dette er en utfordring med en del geografiske data og standarder der ofte kun har tilgang til predefinerte visuelle representasjoner og ikke selv har mulighet til å bearbeide data og selv ha kontroll over den visuelle representasjonen.
  • Sammenstilte og normaliserte data er viktig for å senke terskelen for å forstå data, men også for å kunne bruke dataene på fleksible måter. Hvis en f.eks. har tidsangivelse og dato på en rekke ulike format så kan ikke gjøre annet enn å vise dataene – i stedet for å bruke dem aktivt f.eks. til å begrense et utvalg basert på tid.
  • Data på format som er enkelt å håndtere er i praksis også viktig. Det er naturligvis i teorien som oftest mulig å håndtere de fleste format ved av konvertering og mer eller mindre manuell tilpasning. Enkle og etablerte format åpner likevel opp for mange flere brukere og bruken av flere verktøy. Og i denne sammenheng er det kritisk å forhold seg minst like mye til de facto standarder som til mer formelt etablerte standarder ettersom utviklingen av verktøy, rammeverk og nettverk av brukere ofte utvikler seg mye raskere enn de mer formelle standardiseringsprosessene.
  • Tilgang til dokumentasjon og gode eksempler er også med på å både senke terskelen og øke kvalitet på tjenester.
  • Tilgang på brukergenerert innhold og innhold tilpasset til formidling er som tidligere nevnt en stor utfordring.
  • Stabil, rask og forutsigbar tilgang er helt kritisk. Både brukere og utviklere har en lav terskel for denne typen tekniske problemer og den tillit som det er nødvendig å bygge opp for en god tjeneste kan svært raskt brytes ned om ikke tjenesten eller infrastrukturen som ligger bak er stabil.
  • Sist, men ikke minst, er pris en viktig faktor. For noen aktører og mange brukere er pris helt avgjørende og gratis det enste reelle alternativet.

Aggregeringsløsninger og andre fellesløsninger

Begrepet fellesløsninger kan bety mange ting, men i samarbeidet i Kultur- og naturreise har en primært forholdt seg til fire ulike typer fellesløsninger:

  • Aggregering og sammenstilling av data fra ulike datasett og kilder. Eksempler på konkrete tjenester er her er Norvegiana, Digitalt Museum, Digitalarkivet og Europeana
  • Publisering og lagring av formidlingsrettet innhold og brukergenerert innhold. Eksempler på tjenester her er Digitalt fortalt og brukeregistreringsfunksjonaliteten i Kulturminnesøk.
  • Semantikk og autoriteter – felles løsningen for publisering og forvaltning semantiske data og autoritetsdata. Eksempler på tjenester her er KulturNav og til dels den planlagte nye versjonen av Norvegiana.
  • Felles formidlingsløsninger eller rammeverk for formidling – som demonstratorløsningene som har blitt utviklet i regi av samarbeidet i Kultur- og naturreise.

Norvegiana

Norvegiana har vært en sentral løsning for arbeidet i prosjektet og prosjektet har både brukt tjenesten som den har vært, kommet med innspill og ønsker om ´ny funksjonalitet og til nye datasett. Norvegiana tilbyr en sammenstilling, normalisering og forenkling av data fra ulike kilder og et felles API for alle kildene. Fra 2014 har det vært et pågående utviklingsløp for en helt ny versjon av Norvegiana i regi av Kulturrådet. Ett av behovene som ble identifisert gjennom arbeidet med og brukertestingen av KNappen var behovet for å sette sammen spesifikke utvalg av innholdsobjekt knyttet til et sted eller et tema – på tvers av datasett. Dette er krevende å få til på en god måte i en ren klientbasert løsning som demonstratorene, og det ble derfor spesifisert og bestilt et tillegg til det pågående utviklingsprosjektet hos leverandøren av denne løsningen – Delving. En kartbasert visning av det som ble kalt «Norvegiana Collections» er utviklet av Norkart, og et grensesnitt for opprettelse og administrasjon av samlinger ble utviklet av Delving – i tillegg til et API. Den nye versjonen av Norvegiana er dessverre ikke klar til lansering før før i 2016, og det har derfor ikke vært mulig å ta i bruk denne funksjonaliteten i løpet av prosjektperioden for Kultur- og naturreise. I tillegg til at det har vært et stor behov for en oppgradert versjon av Norvegiana – spesielt i forhold til stabilitet og forutsigbarhet – så er det en grunnleggende forutsetning for en slik tjeneste skal ha den rolle og gi de gevinster som en ønsker og det er tilgangen til en tilstrekkelig mengde innhold. For prosjektperioden for dette prosjektet har det av ulike grunner ikke vært mulig eller vært prioritert av Kulturrådet eller potensielle leverandører av innhold å utvide det utvalget datasett som gjøres tilgjengelig i tilstrekkelig grad. To av de mest sentrale manglene i så henseende har vært dataene fra Riksantikvaren og data fra Arkivverket. I praksis har derfor Norvegiana i 2015 vært redusert til en teknisk videreformidler av innhold fra Digitalt Fortalt og Digitalt Museum – i tillegg til noen mindre datasett.

Digitalt museum

Digitalt Museum er en aggregeringsløsning for museumsdata. Via API-et til Norvegiana er det gjort utstrakt bruk av stedfestede data fra denne fellesløsningen for museene, men det er ikke gjort noen bruk av data direkte fra Digitalt Museum.

Digitalarkivet

Prosjektet har ikke brukt det generelle API-et til Arkivverkets løsning Digitalarkivet, men har brukt det API-et som er satt opp for Folketellingen 1910.

Digitalt fortalt

Digitalt fortalt er en løsning for åpen publisering av digitale fortellinger knyttet til kulturminner og kulturarv i vid forstand. Prosjektet har gjort tilgjengelig stedfestede fortellinger ved hjelp av Norvegiana sitt API og dette innholdet har vært sentralt i samarbeidet i Kultur- og naturreise. I tillegg til å være en åpen løsning for publisering av fortellinger fra enkeltpersoner og institusjoner så har Digitalt fortalt også i noen sammenhenger fungert som en enkelt og åpen publiseringsløsning for enkeltobjekter og små datasett. Prosjektet har brukt denne muligheten for formidlingsrettet innhold fra Nasjonalt Pilegrimssenter, Byantikvaren i Oslo og Arkivverket. Kulturrådet annonserte i desember 2015 at denne tjenesten ikke skal videreføres i 2016. Eksisterende innhold skal være tilgjengelig ved hjelp av Digitalt Museum og Norvegiana. Det er i praksis ingen reelle alternativ til Digitalt fortalt som dekker de samme behov for de samme brukergruppene og for det videre samarbeidet bør en derfor se på hvordan dette behovet kan dekkes ved hjelp av en videreføring av deler av denne tjenesten eller ved hjelp av andre tjenester. Kultur- og naturreise har investert store ressurser i denne tjenesten og avdekket mange behov som kan løses av en slik tjeneste.

KulturNav

Kulturnavn er en tjeneste fra KulturIT for å publisere og administrere autoritetsdata og semantiske data. Prosjektet har ved flere anledninger vært involvert i utprøving og evaluering av denne tjenesten og ser at den hat et stort potensiale, men det har ikke vært noe praktisk arbeid med KulturNav innenfor rammene av Kultur- og Naturreise.

Europeana

Europeana er en aggregeringsløsning for kulturdata på europeiske nivå. Prosjektet har fulgt Europeana og bruken av denne tjenesten, men det har så langt ikke vært noe innhold eller noen konkrete behov som har vært løst ved hjelp av denne tjenesten – primært fordi Norvegiana fyller den samme rollen som Europeana for norsk innhold.

Norge Digitalt og Kartverket

I prosjektet har en i utstrakt grad gjort tilgjengelig data fra Kartverket og Norge Digitalt. Dette har primært vært ulike kartgrunnlag, men også andre geodata som stedsnavn fra SSR. Det har også vært en sentral oppgave for prosjektet å avklare forholdet til og en rollefordeling mellom den geografiske infrastrukturen for geodata i regi av Norge Digitalt-samarbeidet og kultursektorens løsninger for tilgjengeliggjøring, aggregering og sammenstilling. Konklusjonene fra dette arbeidet er redegjort for i et eget notat fra mai 2015.

Notat om Norge Digitalt og Norvegiana 2015

Gevinster

Behovene for fellestjenester og felles infrastruktur er mange og relativt ulike, men mange av gevinstene ved målrettet bruk av gode fellestjenester er de samme.

Inkludering

Gode fellesløsninger er med på å senke terskelen for ulike former for bruk – både for tilbydere og brukere av åpne offentlige kultur- og geodata. Lavere terskel i form av færre krav om forkunnskap, begrensninger av kravene om å tilegne seg ny kunnskap og færre krav om økonomiske og andre investeringer er alle viktige bidrag til at både bruk og utviklingsprosesser kan inkludere flere. Både flere aktører og institusjoner, men også flere personer i eksisterende organisasjoner vil kunne bidra om terskelen blir lavere. En spesielt viktig effekt av dette er inkludering av personer med dyptgående kunnskap om et domene eller et datasett i konkrete spesifikasjons- og utviklingsoppgaver. I mange tilfeller er enkelhet og lavere terskler ikke bare en bonus i pågående prosesser og prosjektet – det er svært ofte en grunnleggende forutsetning for at en skal velge å sette i gang et prosjekt.

Effektivisering

Fellesløsninger vil kunne bidra til effektivisering på ulike nivå. Enkle og åpne grensesnitt mot flere datasett og kilder vil naturlig nok bidra til at det enkelte utviklingsprosjekt vil kunne spare tid og ressurser i forhold til teknisk integrasjon og bearbeiding av innhold. Og om flere bruker de samme fellestjenestene så vil det i tillegg være enklere å dele både erfaringer og konkrete rammeverk, verktøy og løsninger. Bruken av felles API og grensesnitt vil gjøre det mulig å gjenbruke både komplette formidlingsløsninger og bidra til utviklingen av standardmoduler som vil kunne effektivisere arbeidet for den enkelte i store grad. For tilbydere av data vil en også kunne se store effektiviseringsgevinster ved å bruke fellesløsninger for å gjøre sitt innhold tilgjengelig. Selv om alle institusjoner og datasett har sin historie og sin egenart, så er det i de aller fleste tilfeller mye mer som er likt enn ulikt. Og med en viss pragmatisme i tilnærmingen så vil en kunne få store gevinster ved å bruke fellesløsninger f.eks. for å tilby et bruksrettet API i stedet for å bygge egne proprietære løsninger. Tydelige fellesløsninger vil også kunne bidra til å effektivisere integrasjon mot andre sektorer. I stedet for at hver enkelt institusjon eller sektor skal lage egne løsninger for å etablere koblinger til f.eks. reiselivsdata, geodata eller natur- og miljødata så kan dette sentraliseres ved bruk av fellesløsninger. I tillegg til å være mer effektiv så vil dette også kunne bidra til bedre kvalitet på integrasjonene og til at en kan etablere flere og dypere koblinger og grenseflater. Et alternativ til gode fellesløsninger og infrastruktur er å bygge klienter med større ansvar for bearbeiding, strukturering og sammenstilling av data på tvers av ulike formater og datasett. Dette er naturligvis mulig og gir også noen fordeler i forhold til fleksibilitet og effektivitet på kort sikt og med et veldig nært perspektiv. Dette er i stor grad den løsningen en har måttet velge i arbeidet med demonstratorene som blir diskutert i et eget kapittel, men det er ingen tvil om at gode nok og omfattende nok fellesløsninger ville kunne ha bidratt til effektivisering på litt sikt og med tanke på andres bruke av både data og teknologi. Sammenstilling av data i klient er helt klart ressurskrevende over tid.

Begrensning av risiko

I tillegg til at utvikling basert på et større antall ulike grensesnitt og formater kan være krevende og lite effektivt, så innebærer en slik tilnærming også økt risiko. På et grunnleggende nivå introduserer en slik tilnærming ekt økt antall avhengigheter – til API, formater, nettverk og teknisk infrastruktur. Hver ny integrasjon og tjeneste en må forhold seg til introduserer en økt risiko og det er derfor mange grunner til å begrense dette så mye som mulig. Ved å benytte få og stabile fellesløsninger så vil en kunne gjøre seg mindre sårbar for ulike typer endringer:

  • Teknologiske endringer – både hos tilbydere og brukere av ulike grensesnitt
  • Endringer i brukernes behov og forventinger – færre løsninger betyr færre steder som må oppdateres eller endres for å ta høyde for nye krav
  • Endringer i andre deler av infrastrukturen
  • Behov for endringer i utvekslingsformater og standarder
  • Organisatoriske endringer – endringer av strategier, prioriteringer og konsekvensene av disse.

Løsninger for bruk av data som er basert på integrasjon mellom ulike system og datakilder vil alltid være sårbare for endringer, men ved å bygge for endringer og ved å begrense antall komponenter og grensesnitt ved bruk av fellesløsninger så vil denne risikoen kunne begrenses betraktelig.

Økt kvalitet og relevans

Gode fellesløsninger vil også kunne bidra til bedre kvalitet og i alle fall indirekte til økt relevans for innhold og tjenester. Enklere og færre grensesnitt begrenser ressurskravet knyttet til integrasjonsarbeid og frigir dermed ressurser til arbeidet med bedre formidlingsløsninger og brukeropplevelser. Inkludering av flere personer og personer med ulike roller vil også kunne bidra til dette. En bør heller ikke undervurdere de mer indirekte effektene av å kunne involvere seg mer direkte med utviklingen av tjenester og med tilgjengeliggjøring av data. Involvering ved hjelp av forenklende fellesløsninger vil kunne bidra både til motivasjon og til bedre prosesser noe som igjen vil kunne bidra til kvalitet og relevans. Fellesløsninger vil også kunne effektivisere arbeidet med beriking og kvalitetssikring av data. Dette er naturligvis mulig å gjøre for den enkelte dataeier og institusjon, men også her er det mange gevinster ved å sentralisere den typen arbeid – f.eks. både selve arbeidet med å etablere semantiske koblinger og selve løsningene for forvaltning av autoritetsregistre og felles terminologi. Behovene for normalisering og standardisering av data er også ofte behov som er svært like. Det er naturligvis mulig å tenke seg at en i stedet jobber med standardisering, normalisering og kvalitetssikring hos den enkelte institusjon, men i det fleste tilfeller vil en slik tilnærming både være ressurskrevende, tidkrevende og lite effektiv. I tillegg til at begrensningen av avhengigheter og antall komponenter i seg selv er viktig, så introduserer også sentraliserte fellesløsninger også muligheter for mer effektiv overvåking og analyse – både av tekniske aspekter og av selve innholdet som tilbys. En del typer analyser i seg selv meningsløse om man kun ser på enkelte datasett, men kan være svært nyttige på tvers av ulike datasett. I praksis er mange av de grepene som kreves for å kunne tilby brukersentrerte og effektive løsninger for tilgjengeliggjøring knyttet til eksistensen av gode fellesløsninger. Gode svar på brukerbehov som nesten alltid går på tvers av datasett, institusjoner og sektorer kan på litt sikt kun bli en realitet ved hjelp av fellesløsninger for effektiv, fleksibel og relevant tilgjengeliggjøring av ulike former for innhold. Selv om en på kort sikt og med litt snevrere perspektiv kan svar på noen av disse behovene med andre typer løsninger, så er dette mer et teoretisk enn et praktisk alternativ. Sammenstilling på tvers av formater, domener og sektorenes litt ulike verdensbilder – sammenstilling knyttet til sted, person, eiendom, hendelser etc. – kan vanskelig overlates til den enkelt institusjon eller sektor.

Videre arbeid

I det videre arbeidet bør det jobbes videre med å etablere og tydelig forankre ulike fellesløsninger. Et slikt arbeid bør basere seg på et tydelig bilde av de ulike behovene og gevinstene knyttet til bruken av slik løsninger.

Det finnes ingen fasit for et slikt arbeid og i praksis vil det naturligvis ikke være noe reelt alternativ at alle aktører bruker en løsning for tilgjengeliggjøring av alt innhold. Men det er likevel viktig å ha dette perspektivet og konkretisere og eksemplifisere de gevinster som faktisk kan oppnås gjennom etablering og samordnet bruk av målrettede fellesløsninger.

Det er også viktig å være tydelig på hvilke nivå en skal prioritere. Ett scenario er at en prioriterer løsninger for sentrale institusjoner og enkelte sektorer og overlater all annen tilgjengeliggjøring og sammenstilling til internasjonale kommersielle aktører – som f.eks. Google. Gjennom samarbeidet i Kultur- og naturreise har en sett at det for mange behov vil være viktig å etablere et tydelige nasjonalt nivå av samordning for kultursektoren, og arbeidet med å konkretisere dette og knytte det til identifiserte brukerbehov vil være viktig.

Standardisering

Standardisering kan i noen sammenhenger være et alternativ til etableringen av fellesløsninger og felles infrastruktur. Standardisering er i seg selv ofte nyttig og kan bidra til å både senke terskler for bruk og til effektivisering for brukere av data. På den annen side så er prosjektets erfaring at standardiseringsprosesser er tidkrevende og ressurskrevende og at dagens teknologi som oftest gjør det enklere å etablere fleksible fellesløsninger. Standardisering vil kreve mye koordinert arbeid av mange, mens en ved bruk av aggregeringsløsninger og utnyttelse av potensialet i semantisk teknologi på mye raskere og mer effektive måter kan nå de samme målene. Også i forhold til endringer over tid så vil standardisering har sine helt klare begrensinger i praksis.

Utfordringer og videre arbeid

Både gjennom egen bruk av noen av de fellesløsninger som finnes og basert på tilbakemeldinger fra andre brukere av de samme løsningen – tjenester som Rallarvegen og Prøysenvandring – så har prosjektet kartlagt noen sentrale utfordringer knyttet til denne typen løsninger

Stabilitet

Teknisk stabilitet, responstider og teknisk forutsigbarhet er helt kritisk for bruk av slike tjenester. Til en viss grad kan man bygge løsninger som tar høyde for en viss ustabilitet – ved dynamiske løsninger for caching og mellomlagring – men for de fleste tjenester og bruksscenarier så er dette kritisk. Alle tjenestene som er brukt i prosjektet har relativt store forbedringspotensialer.

Dokumentasjon

For å senke terskelen for bruk og øke kvaliteten på integrasjoner og formidlingsløsinger så er dokumentasjon og relevante eksempler på bruk svært viktig. Alle tjenestene har relativt stort forbedringspotensiale i forhold til dette.

Forutsigbarhet

Utover den tekniske forutsigbarheten – oppetid og tilgjengelighet – så er det kritisk at de løsningene en velge å bruke og de grensesnitt en velge å basere formidlingsløsninger og applikasjoner på er tilgjengelig over tid. Dette er minst like viktig som de tekniske egenskapene ved de ulike tjenestene. Dette er også kritisk for at en skal få de fleste av de potensielle gevinster som slike tjenester skal gi og en bruk og et felleskap som både bidrar til kvalitet og effektivitet. En nødvendig tillit er tidkrevende å bygge opp og veldig enkelt å rive ned – den annonserte nedleggelsen av en sentral tjeneste som Digitalt fortalt er dessverre et eksempel på at en opparbeidet tillit rives ned og for et videre samarbeid bør det derfor være sentralt for alle parter å prøve å bygge denne opp igjen.

Formidlingsløsninger

Gjennom prosjektperioden har det på ulike måter og med ulike målsetninger bitt jobbet med konkrete formidlingsløsninger og grensesnitt for samlet tilgang til data fra ulike kilder. I denne delen av rapporten redegjøres det for det arbeidet som er gjort med dette i 2015. Arbeidet med formidling og erfaringene fra dette arbeidet – primært med mobilapplikasjonen KNappen – er redegjort for i en egen rapport – Formidlingsrapport Kultur- og naturreise 2012 – 2014. Arbeidet med formidlingsløsninger i 2015 bygger på erfaringene fra tidligere i prosjektet, men ettersom både målsetninger, prosess, rammevilkår, teknologi og konkrete løsninger skiller seg relativt mye fra tidligere løsninger er arbeidet i 2015 redegjort for i denne rapporten.

KNappen

Det er en rekke grunner til at en i november 2014 valgte å ikke gå videre med arbeidet med KNappen. Noen av de viktigste var knyttet til økonomi, teknologi og til samarbeidet med leverandør av første versjon av KNappen. Lærdommer fra utviklingen og fra testingen av KNappen gjorde også at målsetningene hadde endret seg og i tillegg var det identifisert en del nye åpne løsninger som kunne gi nye interessante muligheter. Denne beslutningen er det redegjort for i et eget notat

Lenke til notat

Som en avslutning av dette prosjektet ble det høsten 2015 satt i gang en mindre utviklingsaktivitet for å ferdigstille en åpen web-versjon av den løsningen som var utviklet som en hybrid mobilapplikasjon. Avhengigheter til Evry og serverkomponenter der ble fjernet, ubrukt kode og funksjonalitet ble fjernet og noe tilpasning ble gjort i forhold til direkte tilgang i nettleser. Den ferdige løsningen finnes tilgjengelig her: http://knreise.no/KNappen/

Lærdommer

Noen av de konkrete lærdommene som lå til grunn for arbeidet i 2015 var:

  • Applikasjoner – publisert gjennom appstores – gir en del muligheter i forhold til grensesnitt og avanserte klientløsninger som f.eks. offline lagring av store mengder data. Disse mulighetene var en i begrenset grad i stand til å utnytte i KNappen og ulempene ved en slik løsning i forhold til fleksibilitet, tempo i utviklingen, åpenhet og gjenbrukbarhet var mye større enn del potensielle fordelene.
  • Med begrenset funksjonalitet og sammenstilling av data i de serverbaserte fellesløsningene så måtte en god del logikk legges i klient. Dette medfører en del eksterne avhengigheter – noe som f.eks. ble tydelig da det APIet som ble brukt for å gjøre tilgjengelig innhold fra Wikipedia ble tatt ned. Prosessen med å håndtere denne typen endringer var lang og potensielt kostbar med den løsningen som var valgt.
  • Brukertesting i flere omganger og andre innspill pekte tydelig på behovet for mer fleksible og mer målrettede løsninger enn en generell landsdekkende applikasjon.
  • Brukertesting viste også at selve grensesnittet og kvaliteten på implementasjonen av dette i KNappen var for dårlig og tydet på at det var viktig å forholde seg til etablerte konvensjoner for kartbasert visning og interaksjon.

Formidlingsløsninger generelt

I tillegg til å jobbe med formidlingsløsninger i egen regi – KNappen og etter det de kartbaserte demonstratorene – så har prosjektet på ulike måter vært involvert i andre løsninger som på hver sin måte sammenstiller og formidler innhold fra de samme kildene som de prosjektet har jobbet med. Prosjektet har også drevet aktiv kartlegging og evaluering av tilsvarende tjenester i Norge og i andre land – dette er redegjort for i rapporten Formidling 2012-2014. For arbeidet med formidling i 2015 ble det valgt å gå videre med tre ulike strategier:

  • Undersøke mulighet for gjenbruk av kode fra mobilapplikasjonen Rallarvegen for å få utviklet en generell native mobilapplikasjon.
  • Undersøke mulighet for gjenbruk av kode bak løsningen Prøysenvandring for å kunne tilby en generell nettleserbasert løsning med offline funksjonalitet.
  • Utvikling av egne nettleserbaserte, gjenbrukbare og responsive formidlingsløsninger

Etter en dialog med tekniske leverandører og egen evaluering så var konklusjonen at ingen av de to første alternativene var aktuelle – i begge tilfeller basert på en kombinasjon av pris og gjenbruksverdien av den koden som var utviklet. Når det gjelder utviklingen av formidlingsløsinger i egen regi så er hoveddelen av dette arbeidet knyttet til de kartbaserte demonstratorene som det er redegjort for under. I tillegg har det vært jobbet med to andre formidlingsprosjekt som delvis er knyttet til demonstratorarbeidet.

Sidespor

Sidespor er et konsept og et delprosjekt som var et resultat av prosjektets deltakelse i Travelhack 2014. Det ble her utviklet et konsept og en prototype som ved to anledninger senere danne grunnlag for søknader om utviklingsmidler. Først søknad var et samarbeid mellom prosjektet, Jernbanemuseet, Folkemuseet, Transportøkonomisk institutt og NSB der en søkte Kulturrådet om utviklingsmidler høsten 2014. Den aktuelle utlysningen ble trukket tilbake på grunn av endringer i finansiering. Når ny søknadsfrist ble utlyst i 2015, var vurderingen at det var for sent for prosjektet å kunne delta i en slik søknad. Den andre søknaden var en søknad til Regionalt Forskningsfond Innlandet og bak søknaden denne gang sto prosjektet, Jernbanemuseet, Folkemuseet, Transportøkonomisk institutt, Dovre kommune, Nasjonalparken Næringshage AS og NSB. Det var i søknaden lag vekt på både utvikling av formidlingsløsning, tilpasning av innhold og evaluering av faktisk bruk. Svaret på søknaden var dessverre negativt.

Vizbox

Som en direkte forlengelse av demonstratorarbeidet ble det i samarbeid mellom prosjektet, Vizbox og Shortcut Oslo utviklet en installasjon med visning av ulike former for kartbasert innhold på en terrengmodell over Dovreplatået – Synkronisert med visning av innhold som foto og video fra det samme området. Projeksjonene av kartdata var delvis basert direkte på uttrekk fra demonstratorene og på noe manuelt tilpasset kartbasert innhold. Boks for terrengmodell og boks for projeksjon og sekundær skjerm ble laget i samarbeid med Frode Myhr. I tillegg til at det ble levert videoer til projeksjon ble det også levert video for visning på web. Ferdig installasjons ble vist på prosjektets erfaringskonferanse. Videre arbeid: Installasjonen er fleksibel på ulike måter – visning ulike steder, oppdateringer av video, utbytting av terrengmodell og introduksjon av direkte interaksjon. Flere alternativ for videre bruk er diskutert, og bør avklares som en del av et videre samarbeid.

Server/klient

Et av de sentrale premissene for utvikling av formidlingsløsninger var at det ikke skulle utvikles egen infrastruktur i regi av prosjektet. Bakgrunnen for dette var både tilgjengelige ressurser og at en ikke ønsket å etablere unødvendig forvaltningsansvar med tanker på at prosjektet har vært tidsbegrenset. Det betyr at en er avhengig av de API og den funksjonalitet som er tilgjengelig i eksisterende løsninger fra de enkelte etater og det som har vært tilgjengelig av åpne fellesløsninger. Med tanker på forutsigbarhet og gjenbrukbarhet så har en i den grad det har vært mulig har en benyttet grensesnitt mot aggregeringsløsninger i stedet for direkte API mot enkelte datasett og tjenester. Men siden det likevel ikke har vært noen fellesløsninger som har gitt samlet tilgang til alle de sentrale datasett en har valg å bruke, så har en endt opp med en strategi der en har vært avhengig av å legge en god del funksjonalitet og ansvar til klient – funksjonalitet som en med fordel også i det videre arbeidet kan tenke seg å etablere som server-side løsninger.

Fordeler med en klientbasert løsning

En av de store fordelene med å basere seg på en klientløsning er at en har fått en relativt stor fleksibilitet og muligheter til å få synlige resultater raskt. Dette har ført til at en har kunne ha stor grad av åpenhet og korte iterasjoner. Dette har vært svært hensiktsmessig for å prøve ut ulike løsninger og med et kort perspektiv så har dette vært en hensiktsmessig strategi. Med et litt lengre perspektiv så har en med denne grunnleggende strategien gjort seg relativt sårbar i forhold til endringer og etablert et relativt stort antall eksterne avhengigheter. Til forskjell fra en native eller hybrid mobilapplikasjon som en har jobbet med tidligere i prosjektet så har en, med den åpne JavaScript-baserte løsningen en har valgt, relativt gode muligheter til å gjøre endringer raskt og effektivt. Men det er likevel en løsning som krever aktiv forvaltning over tid. Hvis en hadde kunne velge strategi mer uavhengig av rammene for dette prosjektet så vil denne typen valg være avhengig av flere faktorer:

  • Krav til stabilitet og oppetid
  • Tilgang på kompetanse
  • Økonomiske rammer
  • Volum – både i forhold til innhold og brukere
  • Krav til funksjonalitet – det har f.eks. ikke vært mulig å løse krav til offline lagring av innhold med den klientstrategien som er valgt.

Klientteknologi

Med rammer for klientutvikling som de har vært i dette prosjektet, så har en hatt tre ulike muligheter.

  • Native applikasjon
  • Hybrid applikasjon
  • Web

Forholdet mellom disse er gjort rede for i notatet om videreføring av KNappen, og en har for demonstratorarbeidet altså valg å benytte seg av åpne nettleserbaserte løsninger og kode. Dette har gitt svært mange fordeler – spesielt at en har hatt mulighet for å inkludere og unytte et stort antall eksisterende rammeverk og moduler. Dette valget og en grunnleggende modulær tilnærming har også bidratt til åpenhet, fleksibilitet og til å tilrettelegge for gjenbruk.

Rammer for utvikling av kartbaserte demonstratorer

Etter at beslutningen om å ikke videreføre arbeidet med KNappen ble tatt ble det i prosjektet jobbet med å definere rammer for et nytt utviklingsløp. Disse rammene ble utarbeidet og lagt fram for prosjektets tekniske arbeidsgruppe og faggruppe. Og med noen mindre justeringer ble disse rammene lagt til grunn for det videre arbeidet og den påfølgende anbudsprosessen i begynnelsen av 2015.

Rammer

Noen av disse rammene er det redegjort for tidligere og bakgrunnen for rammene var en kombinasjon av nye forutsetninger, lærdommer fra tidligere aktiviteter og den teknologiske utviklingen som hadde vært siden en startet prosjektet og startet utviklingen av KNappen.

  • Det skulle ikke utvikles noen egen infrastruktur i form av server-side løsninger, databaser eller andre komponenter som ville kreve forvaltning over tid.
  • Løsningene som skulle utvikles måtte forhold seg til ulike API og ulike datasett – ingen tilgjengelig API hadde alt innholdet som en ønsket å sammenstille og formidle
  • Løsningene skulle fokusere på tilgjengeliggjøring åpne data
  • All egen utvikling og alle eksisterende løsninger skulle basere seg på prinsipp og praksis for åpen kildekode
  • Løsninger og administrasjonsgrensesnitt skulle være nettleserbaserte
  • Selv om mobil tilgang var sentralt for de løsningene som skulle utvikles så skulle dette ikke være eksklusivt og en skulle basere seg dynamiske og responsive løsninger
  • I så stor grad som mulig skulle det legges vekt på modularitet og gjenbruk – på ulike nivå og av hele løsninger eller frittstående moduler
  • Selv om sammenstilling av innhold fra ulike kilder var en generell målsetning så skulle det fokuseres på sammenstilling basert på geografisk nærhet
  • For å kunne avslutte og dokumentere prosjekt og leveranser på en tilfredsstillende måte så ble det definert en tidsplan med ramme fra april til oktober 2015
  • På bakgrunn av prosjektets ressurser var bistand var begrenset oppad til 500.000 NOK + mva.

Motsetninger/målsetninger

I tillegg til de helt konkrete rammene og bakenforliggende målsetningene så ble det definert en del funksjonelle og innholdsmessige målsetninger. En del av disse er til dels motstridende, men illustrerer at en med dette utviklingsprosjektet ønsket å ha en relativt bred og åpen tilnærming for å bidra til å sikre relevans og gjenbrukbarhet for flest mulig.

Selv om en «altomfattende» landsdekkende visning var prioritert, så hadde prosjektet et ønske om å både kunne vise mye innhold for store områder og gjøre tilgjengelig utvalgt innhold fra utvalgte kilder helt lokalt.

Som en videreføring av punktet over så ønsket en både å ha løsninger som ga tilgang til «alt» som innhold som var tilgjengelig i et geografisk område og bare innhold som er relevant ut fra ulike kriterier

Institusjoner og etater har et grunnleggende ønske om å vise fra sitt innhold. Samtidig viser egne brukertester og erfaringer fra tilsvarende prosjekt og tjenester at de fleste brukere forventer og kunne få tilgang til innhold basert på sine ønsker og behov. Hvem som f.eks. eier et datasett med et objekt er i en slik sammenheng ofte sekundært – selv om det naturligvis ofte er viktig – ikke minst for å gi innholdsobjekt en kontekst og en troverdighet.

For å kunne har så stor fleksibilitet som mulig og får å kunne utnytte ressurser så bra som mulig – både internt og eksternt – så ble det besluttet å inngå en rammeavtale med en utvalgt teknisk leverandør i stedet for å bruke tid og ressurser på et spesifikasjonsarbeid. En del av bakgrunnen for dette var at en også ønsket å være så åpne som mulig i forhold til bruk av eksisterende moduler og rammeverk og kunne tilpasse prosjektet til utnyttelse av disse.

Prosjektet hadde både mål om å utvikle ferdige løsning som kunne være nyttige for ulike aktører og et rammeverk for andres utvikling av tilsvarende tjenester.

En ønsker både å avdekke problemer og vise muligheter med kartbasert formidling og sammenstilling av data.

Utviklingsprosjekt

Etter en anbudsrunde i to omganger ble Norkart AS valg som leverandør. Og etter en workshop med gjennomgang av ønsker, rammer og muligheter utarbeidet prosjektet en endelig plan for et antall demonstratorer en ønsket å få utviklet. Utkast til denne planen ble også diskutert i prosjektets faggruppemøte og etter innspill fra dette møtet ble den forkortet noe.

Kriterier for demonstratorer

Basert på en del ulike kriterier, og innenfor de mer overordnede rammene for prosjektet, ble det utarbeidet en plan for et antall demonstratorer basert på å kunne demonstrere en variasjon over følgende kriterier:

  • Ulike data, datatyper og datasett
  • Data fra alle partnere i prosjektet og andre sentrale institusjoner
  • Data og demonstratorer fra alle prosjektets pilotområder
  • Demonstrasjon av ulike former for klientteknologi og rammeverk for kartbaserte visninger
  • Ulike brukergrensesnitt og designmessige grep
  • Ulike brukerkrav og ønsker
  • Mulighet for å kytte en eller flere demonstratorer til aktualiteter og pågående arbeid med innhold

Utvalgte demonstratorer

Basert på prinsipp og målsetninger ble en da enige om utvikle 11 demonstratorer – med en viss mulighet for å justere og evt. begrense utviklingen noe om f.eks. tilgangen til spesifikke datasett eller datatyper ble problematisk. Se også notat om demonstratorer – «Plan for utvikling av demonstratorer »

Gudbrandsdalsleden
Beskrivelse

Gjøre tilgjengelig innhold langs hele Gudbrandsdalsleden med alt relevant innhold langs og i en viss avstand til denne. Et bredt utvalg kilder med tanke på både de som følger leden og de som ferdes i områder der leden går.

Målsetninger

Primær formidlingsløsning for pilotområdet for leden med et bredt utvalg kilder. Demonstrere visning av rutelinje i kart sammen med punktinformasjon. Demonstrere mulige koblinger og potensialet i kobling til reiselivsdata – overnattingssteder, bespisning, og kollektivtransport.

Innhold
  • Generelt og bearbeidet innhold fra Riksantikvaren
  • Innhold fra Nasjonalt pilegrimssenter – pilegrimsleden.no
  • Brukergenerert innhold fra Dovre og etter samarbeid med Nasjonalt Pilegrimssenter (NPS)
  • Mulig uttrekk fra guidebok om Gudbrandsdalsleden
  • Mulig kobling til og visning av reiselivsdata
  • Naturinnhold – spesielt knyttet til Dovre – verneområder fra Miljødirektoratet og artsobservasjoner fra Artsdatabanken.
  • Innhold fra Byantikvaren i Oslo og Byantikvaren i Trondheim etc.
  • Innhold fra Wikipedia og Lokalhistoriewiki
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Visning av linjebasert stedsdata
  • Avhengigheter
  • Tilgang på innhold fra Nasjonalt pilegrimssenter
  • Nytt datasett fra Kulturminnesøk
  • Tilgang til reiselivsdata
  • Mulig kobling til og visning av reiselivsdata
  • Tilgang til stedfestet innhold fra Wikipedia og Lokalhistoriewiki
Telemark – kulturminner
Beskrivelse

Visning av ulike typer kulturminner og ulike typer kulturminnedata for Telemark fylke – med fokus på de opprinnelige pilotområdene i Bø og Sauherad. Visning av data fra Askeladden sammen med brukergenerte data fra Kulturminnesøk og brukergenerert innhold fra Wikipedia og Digitalt fortalt. Også visning av museumsdata knyttet til kulturminner.

Målsetninger

Tilgjengeliggjøring av et bredt tilfang av data knyttet til kulturminner med fokus på ulike egenskaper ved de ulike typene data og datakildene.

Innhold
  • Kulturminner fra Kulturminnesøk
  • Foto fra Riksantikvaren
  • Digitalt fortalt
  • Digitalt Museum og MUSIT
  • Wikipedia og Lokalhistoriewiki
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Visning av linjebasert stedsdata
  • Avhengigheter
  • Nytt datasett fra Kulturminnesøk – inkludert brukergenerert innhold og foto
  • Tilgang til stedfestet innhold fra Wikipedia og Lokalhistoriewiki
Dovre
Beskrivelse

Løsning som fokuserer på ett område og spesielt på arbeidet som er gjort med produksjon og bearbeiding av innhold og på samarbeidet med SNO om naturdata. Delvis en overlapp med Gudbrandsdalsleden, men en mulighet for å vise litt annet utvalg og bredde i innhold ved begrensning til ett definert område.

Målsettinger
  • Nyprodusert innhold – med fokus på video
  • Vise naturinnhold
  • Vise verneområder som polygoner – data fra Miljødirektoratet og Norge Digitalt
  • Visning av innhold fra Riksantikvaren sammen med innhold knyttet til arkeologiske funn
  • Demonstrere kobling til og visning av reiselivsdata
Innhold
  • Digitalt fortalt
  • Kulturminnesøk
  • Verneområder fra Miljødirektoratet
  • Artsobservasjoner fra Artsdatabanken
  • Museumsdata fra Digitalt Museum og MUSIT
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Visning av linjebasert stedsdata
  • Visning og avspilling av video og lyd
Avhengigheter
  • Nytt datasett fra Kulturminnesøk
  • Tilgang til reiselivsdata
  • Mulig kobling til og visning av reiselivsdata
  • Tilgang til stedfestet innhold fra Wikipedia og Lokalhistoriewiki
Historisk vandrerute
Beskrivelse
  • Samarbeid med DNT og RA om å velge ut en av de rutene de arbeider med.
  • Visning av data for en utvalgt historisk vandrerute og data fra aktuelle kilder i nærheten av denne.
Målsetninger
  • Visning av linje- og rutedata
  • Demonstrere potensialet av 3D-teknologi og visning av terrengmodell og høydeprofiler
  • Demonstrere bruk av rutefunksjonalitet
  • Utnytte kobling til friluftslivets år
Innhold
  • Rutedata fra Kartverket
  • Kulturminner
  • Historiske foto
  • Wikipedia
  • Stedsnavnsdata
Teknologi
  • Visualisering av 3D data for terreng og rute
  • Kartbasert visning av punktfestet informasjon
  • Visning av sti/rutedata
  • Rutefunksjonalitet for utvalg av data
Avhengigheter
  • 3D-data og bistand fra Kartverket til klientutvikling
  • Sti/rutedata fra Kartverket
  • Rutefunksjonalitet fra Norvegiana
Kjærlighetsstien med Gamlegata
Beskrivelse

Brukergenerert og bearbeidet innhold knyttet til turrunde som omfatter Kjærlighetsstien og Gamlegata i Gvarv i Telemark. Bruk av rutefunksjonalitet og dynamisk visning tilpasset utvalget. Vil også kunne inkludere punkter og innhold fra barnehageruta i samme område. Samme løsning vil også enkelt kunne gjenbrukes for andre tilsvarende ruter.

Målsetninger

Demonstrere visning av manuelt utvalgt og bearbeidet innhold knyttet til ett begrenset geografisk område.

Innhold
  • Digitalt fortalt
  • Generelt og bearbeidet innhold fra Riksantikvaren
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av stedfestet punktinformasjon.
  • Rutefunksjonalitet for utvalg av data
Avhengigheter
  • Rutefunksjonalitet for utvalg av data
  • Bearbeiding og manuell utvelgelse av punktinformasjon
Oslo
Beskrivelse

Stedsbegrenset demonstrator med spesiell fokus på kunst og arkitektur, men også innhold fra pilotarbeidet knyttet til Akerselva og integrasjon med andre lokale kilder.

Målsetninger

Vise kunst og kulturdata fra et bredt antall generelle kilder og kilder som er spesifikke for Oslo. Samtidig gjøre tilgjengelig data fra pilotarbeidet langs Akerselva

Innhold
  • Innhold fra Byantikvaren i Oslo
  • Industrihistorie og arkitektur
  • Kunst
  • KORO
  • Oslo kommunes kunstsamlinger
  • Norsk kunstnerleksikon
  • Munch
  • Kulturminner
  • Historiske foto
  • Brukergenerert innhold fra Digitalt fortalt
  • Folketellingsdata
  • Historiske kart
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Georeferering og dynamisk visning av historiske kart
Avhengigheter
  • Avklaringer rundt og tilgang til nye datasett
  • Ny løsning for folketellingsdata
  • Integrasjon med historiske kart fra Kartverket
2. verdenskrig
Beskrivelse

Tematisk og landsdekkende visning av data knyttet til 2. verdenskrig og krigens kulturminner

Målsetninger

Demonstrere potensialet i en landsdekkende tematisk visning av innhold fra et stort antall kilder. Demonstrere potensialet i en visuell tilpasning av en kartbasert visning knyttet til et tema. Utnytte kobling til jubileet for 2. verdenskrig i forhold til mulig bruk og tilfang av innhold.

Innhold
  • Brukergenerert innhold – Digitalt fortalt og Wikipedia
  • Krigsminnelandskap Troms – fra Digitalt fortalt
  • Innhold generert fra initiativer om krigens kulturminner – Riksantikvaren og Klima- og miljødepartementet (KLD)
  • Historiske foto
  • Kulturminner
  • Innhold fra Jernbanemuseets initiativ knyttet til krigen og jernbanen
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Tidsbasert filtrering og uttrekk av data
  • Visuell tilpasning av kartgrunnlag og andre visuelle virkemidler
Avhengigheter
  • Nytt datasett fra Kulturminnesøk
  • Tilgang til nye datasett Riksantikvaren og Jernbanemuseet
  • Bistand til design og tilpasning av kart og grensesnitt
Folkemusikk
Beskrivelse

Tematisk demo knyttet til folkemusikk i Bø og Sauherad (evt. utvidet til noe større område, Midt-Telemark). Vise koblinger mellom ulike typer data for å illustrere hvor spelemennene kom fra og hvilken musikk de spilte.

Målsetninger

Demonstrere potensialet i en tematisk visning av innhold for et avgrenset geografisk område- med vekt på rikt medieinnhold som lyd og video. Demonstrere muligheter for å formidle immateriell kulturarv i en stedsbasert formidlingsløsning.

Innhold
  • Folketellingen 1910
  • Folkemusikk fra Folkemusikkarkivet i Bø og Bø Museum – http://telemarkmuseum.no/folk-og-fele-i-midt-telemark (gjenbruk av materialet til utstillingen Folk og fele i Midt-Telemark
  • Digitalt fortalt – fortellinger om spellemenn og folkemusikk
  • Digitalt Museum gjennomgås med tanke på relevant fotomateriale (husmannsplasser, fele mm)
  • Kulturminnesøk – informasjon om bostedene
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
  • Rutefunksjonalitet for utvalg av data
  • Bearbeiding og manuell utvelgelse av punktinformasjon
Avhengigheter
  • Tilgang til nye datasett – Folkemusikkarkivet i Bø og materiale fra Bø Museum
  • Ny løsning for Folketelling 1910
  • Rutefunksjonalitet for utvalg av data
  • Bearbeiding og manuell utvelgelse av punktinformasjon
  • Promotering
  • Anledning for å promotere Kultur- og naturrereise og innhold/løsninger:

Telemarksfestivalen 6.-9. august

Stedsnavn
Beskrivelse

Landsdekkende visning av innhold fra ulike kilder knyttet til stedsnavn – en sentral og mye etterspurt innholdstype

Målsettinger

Gjøre tilgjengelig t bredt utvalg stedsnavnsdata og demonstrere potensialet i stedfesting og sammenstilling.

Innhold
  • Grunndata fra SSR
  • Data fra Norsk Stadnamnleksikon
  • Data fra regionale initiativ for innsamling og dokumentasjon
  • Historiske gårdsnavn
  • Samiske stedsnavn
Teknologi

Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.

Avhengigheter
  • Tilgang til nye datasett
LOD
Beskrivelse

Videreføring av arbeid gjort i sandkasseprosjektet Det LODne dyret. Demonstrasjon av muligheter i semantiske data og med semantisk teknologi.

Målsetninger

Demonstrere potensialet i eiendomsdata som nøkkel for kobling mellom ulike kilder og utforske formidlingsstrategier for semantiske data.

Innhold
  • Eiendomsdata som nøkkel for kobling mellom ulike kilder
  • Eiendomsdata og URI-er fra Kartverket
  • Folketellingsdata
  • Historiske foto
  • Kulturminner
  • Folketellingsdata fra Digitalarkivet
  • Kobling til crowdsourcing og/eller muligheter for tilbakemeldinger fra brukere
Teknologi
  • Lagring og formidling av semantiske data
  • Formidlingsløsning og grensesnitt for semantiske data
Avhengigheter
  • Utvikling av formidlingsløsning og grensesnitt for semantiske data
  • Norvegiana 2.0
  • Bearbeiding og etablering av semantiske koblinger mellom eksisterende datasett
  • Autoritetsdata fra Kartverket
Trondheim
Beskrivelse

Blant annet gjennom arbeidet med Gudbrandsdalsleden har det dukket opp mange potensielle datasett og behov som kan knyttes til Trondheim. En generell løsning for stedsbegrenset visning av innhold her kan derfor bli aktuell, men en del arbeid gjenstår i forhold til kartlegging og spesifikasjon.

Målsetninger

Tilgjengeliggjøre den store bredden og det store volumet av innhold som finnes med geografisk tilknytning til Trondheim.

Innhold
  • Innhold knyttet til Pilegrimsleden
  • Kulturminner
  • Historiske foto
  • Digitalt Museum
  • Byantikvaren i Trondheim
  • Byvandring fra NRK
  • Mulig samarbeid med prosjektet Den blå tråd
Teknologi
  • Generell kartbasert løsning med visning av kategorisert og stedfestet punktinformasjon.
  • Tematisk filtrering
Avhengigheter
  • Tilgang til nye datasett og etableringen av et samarbeid/nettverk i Trondheim.

Tillegg

I løpet av prosjektperioden ble det tydelig at det var mulig å lage en mer omfattende og mer fleksibel løsning enn det som var skissert som krav og ønsker før prosjektet ble satt i gang. To av de planlagte demonstratorene ble ikke mulig å utvikle – LOD og en visning av stedsnavnsrelatert innhold. I begge tilfeller skyldes dette manglende tilgang til innhold. Men samtidig viste det seg altså at en rekke andre konfigurasjoner og funksjonalitet lot seg utvikle innenfor rammene av prosjektet

  • Landsdekkende løsning – visning av alt innhold fra alle de store datasettene for hele landet, med logikk for dynamisk visning og gruppering knyttet til zoomnivå.
  • Generell generator – webgrensesnitt for å konfigurere ulike parameterstyrte kartvisninger med valg for å definere område, datasett og kartgrunnlag.
  • Generell løsning for ut.no – generell integrasjon med ut.no og visning av ruter med mulighet for å filtrere innhold basert på avstand til valgt rute.
  • 3D – visning av kart og innholdsobjekter på 3D-kart – fritt valgt 2D-kart vist på en terrengmodell. Dette er en mer eksperimentell løsning med en del behov for videre arbeid, men noe tid brukt på denne for å vise nye muligheter for visualisering og interaksjon.
  • Norvegiana Collections – visning av innhold fra en predefinert Collection i Norvegiana – en samling av utvalgte objekter på tvers av etablerte datasett. Karvisning og visualisering fungerer i en første versjon, men videre bruk er avhengig av en ny versjon av Norvegiana som understøtter denne funksjonaliteten.

Prosess

Utgangspunktet for utviklingsprosjektet der Norkart ble valg som leverandør var at en både skulle ha en åpen og en fleksibel prosess. Det ble derfor inngått en rammeavtale. Det var flere grunner til at en valgte en slik strategi:

  • Fleksibilitet – utnytte muligheter som dukket opp og ha muligheten til å justere underveis basert på erfaringer.
  • Åpenhet for innspill og ha mulighet til å ta konsekvenser av innspill – fra partnere, potensielle brukere og andre
  • Effektivitet – best mulig utnyttelse av ressurser innenfor prosjektets rammer
  • Relevans – mulighet til å justere basert på innspill og kunnskap om behov

En del kommunikasjon har i løpet av prosjektet foregått på epost, Skype og i direkte møter mellom Norkart, prosjektet og representanter fra partnerne. Men relativt tidlig ble det også bestemt at en skulle bruke GitHub for publisering av kode og at en oppfølging av oppgaver der kunne være hensiktsmessig. GitHub Issues i prosjektet for Demonstratorer ble derfor valgt for oppfølging og mye av de krav, ønsker og dialoger en har hatt om ulik funksjonalitet ligger der:

En av de mulighetene en har sett på ved bruk av en så åpen strategi er en åpenhet for innspill fra potensielle brukere av kode og løsninger. Dette har ikke vært en stor del av prosessen, men det har vært flere eksempler underveis på både spørsmål om funksjonalitet, forslag til ny funksjonalitet, kode for ny funksjonalitet og innspill fra dataeiere i forhold til API.

Demonstratorer

Utviklingen av ulike kartbaserte visning av innhold fra ulike sammensetninger av kilder har vært hovedgrepet i forhold til formidling i 2015. Oversikt over løsningen, eksempler på konfigurasjoner og lenker til dokumentasjon finnes her:

http://knreise.no/demonstratorer

Løsningene og koden for dette er omtalt som Demonstratorer og har både hatt som mål å være brukbare løsninger og en undersøkelse av problemer og en visning av muligheter.

Generelt

Kode og rammeverk er utviklet av Norkart og primært av Atle Frenvik Sveen (https://github.com/atlefren). Prosjektet har bistått med krav, ønsker, skisser og spesifikasjoner. I tillegg har prosjektet hatt en rolle med å legge til rette innhold og fremskaffe dokumentasjon og eksempler. Prosjektet har også bidratt med noe tilpasning av de tekniske løsningene – visuelle justering og konfigurasjon.

All kode og dokumentasjon er tilgjengelig på GitHub i to ulike repositorier – https://github.com/knreise/demonstratorer og https://github.com/knreise/KNReiseAPI. Her finnes også mer utfyllende teknisk dokumentasjon og veiledning for bruk av den aktuelle koden.

Teknologi

Løsningene som er utviklet er et JavaScript-basert rammeverk for kartbasert og responsiv tilgjengeliggjøring av georeferte data fra en rekke API og datasett. Det er lagt vekt på fleksibilitet og modularitet og det er gjort bruk av eksisterende løsninger og rammeverk der det har vært hensiktsmessig.

Løsningen er en ren klient-løsning og baserer seg kun på tilgang til nødvendige API for tilgang til selve dataene som skal vises. Både koden som er utviklet og de løsninger en har basert seg på er gjort tilgjengelig som åpen kildekode.

De primære åpne rammeverkene som løsningen er basert på er:

I tillegg er det gjort bruk av en rekke mindre åpent tilgjengelig rammeverk og løsninger:

Til en viss grad har en gjort bruk av eksterne tjenester og API – utover de API som partnerne og andre har gjort tilgjengelig for selve innholdet. Dette har vært tjenester for ulike former for lagring og tilgjengeliggjøring:

  • Webhotell – all kode og tilhørende statisk innhold er lagret og gjort tilgjengelig som statiske filer fra et eget enkelt webhotell – knreise.no. Dette ligger hos Domeneshop (https://www.domeneshop.no/).
  • CartoDB (https://cartodb.com/) er brukt for tilgjengeliggjøring av noen mindre datasett med geodata. CartoDB er også bruk for bearbeiding av geodata – georeferering, sammenstilling av tabeller, konvertering av koordinater etc.
  • io er bruk for å skalere og mellomlagre (cache) bilder for bruk i demonstratorene. Dette er gjort for å begrense datamengden til det som faktisk skal brukes i demonstratorene. Det er også brukt for å til en viss grad sikre seg i forhold til ustabilitet og lange responstider hos ulike tilbydere.
  • GitHub (https://github.com/) er brukt for versjonshåndtering og tilgjengeliggjøring av kode. GitHub er også til dels brukt for oppfølging av prosjekt og oppgaver.
  • Mapbox (https://www.mapbox.com/) er brukt til visuell tilpassing av kartgrunnlag – basert på data fra OpenStreetMap.

API

Kultur- og naturreise-API håndterer kommunikasjon med ulike API for datasett og bearbeiding av innhold og respons fra de ulike API-ene. Resultatet av dette er et enhetlig GeoJSON-format for bruk i Demonstratorkoden. I tillegg til generell kode er det definert moduler for ulike API-er med tilpassinger i forhold til formater, struktur, data og kommunikasjon. Beskrivelser av generell funksjonalitet for KNreiseAPI finnes her:

De ulike API-ene som er definert er:

  • Arcgis
  • CartoDB
  • Flickr
  • Folketelling
  • Jernbanemuseet/Kulturpunkt
  • Norvegiana
  • SPARQL
  • Wikipedia
  • Bearbeiding av ulike geo-format:
    • GeoJSON
    • GPX
    • KML
    • ut.no

Demonstratorer

Demonstrator-koden håndtere tilgjengeliggjøring og kartbasert visning av innhold som er hentet via AIP-koden. Denne koden håndterer sammenstilling av kart og datapunkt, interaksjonslogikk, gruppering (clustering) et. Utfyllende dokumentasjon og informasjon om installasjon og generering av kode ved hjelp av Bower og Grunt finnes her:

Det er også – i tillegg til kode og dokumentasjon som ligger på GitHub – lagt ut eksempler ved hjelp av tjenesten Codepen. Disse eksemplene gjør det mulig å se på kode og gjøre enklere tilpasninger uten å ha tilgang til egen server eller det komplette oppsettet av kode og rammeverk. Mer om dette oppsettet her:

Funksjonalitet

Demonstratorene har en god del funksjonalitet som er interessant for alle demonstratorene og noe funksjonalitet som er spesielt utviklet for enkelte demonstratorer eller enkelte datasett. For en komplett oversikt – se kode og dokumentasjon på GitHub. Den viktigste funksjonaliteten er:

Visningsvalg knyttet til zoom-nivå̊ og interaksjon
  • Valg av hvilke data som skal vises på ulike zoomnivå
  • Lagvelger med status for ulike datasett
  • Konfigurerbar clustering av punkt – avhengig av datamengde, geografisk tettet og zoom-nivå̊
  • Mulighet for dynamisk filtrering knyttet til tilgjengelig innhold for et kartutsnitt – for å sikre at en ikke viser innhold før en har zoomet langt nok inn til å kunne vise alt innhold fra det aktuelle API
  • Visning av ulike stedsdata knyttet til zoomnivå – f.eks. dynamisk visning av punkt på høyere nivå̊ og polygoner for lavere zoomnivå. Kan også̊ knyttes til antall datapunkt i en visning – visning av polygoner hvis antallet punkt er under en definert grense
Visningsvalg og funksjonalitet knyttet til innhold i kart
  • Visning av punktmarkør eller thumbnail avhengig av konfigurasjon og tilgjengelige bilder
  • Fargekoding av punktmarkører og clustere knyttet til deler av datasett, datasett eller grupper av datasett
  • Fleksibel gruppering av datasett for clustering og listevisning
  • Mulighet for bruke egne spørringer til å definere undergrupper av den primære strukturen – f.eks. arkeologiske minner, stavkirker, kulturminner knyttet til tidsperiode eller kulturminner knyttet til en bestemt ansvarlig organisasjon
  • Minimumsstørrelse for visning av polygon – for håndtering av små̊ polygoner i forhold til punkt og synlighet i grensesnitt
  • Håndtering av overlappende polygoner og interaksjon ved hjelp av tilhørende punkt
  • Skalering og caching av alle bilder tilpasset til bildestørrelsene som faktisk brukes – basert på tjenesten cloudimage.io
Detaljvisning
  • Malbasert visning av ulike datakilder – kan enkelt utvides og tilpasses endringer i datasett og spørringer
  • Visning av tekst, enkeltbilder, bildesekvenser, lyd og video
  • Visning av hierarkisk struktur for innholdsobjekt – f.eks. visning av flere bilder med tilhørende metadata for en lokalitet eller et enkeltminne
  • Konfigurerbar visning av skjema for tilbakemelding
  • URL for detaljvisning – for lenking til og indeksering av enkeltobjekt i en definert kontekst
Kart
  • Konfigurerbar oppstartsdialog for visning av kontekstuell informasjon
  • Enkel bruk av alle åpne bakgrunnskart fra Kartverket
  • Enkel bruk av åpent tilgjengelig eller egendefinerte OpenStreetMap-baserte kart for stor visuell fleksibilitet
Bruk
Ferdig konfigurerte kart

Demonstratorene kan brukes på ulike måter. De ferdig konfigurerte kartvisningene kan brukes direkte slik de er eller «embeddes» inn i andre løsninger. Det er også mulig å lenke direkte til et spesifikt utsnitt eller valgt punkt i en demonstrator.

Parameterstyrte kart

Mange av konfigurasjonsmulighetene er gjort tilgjengelig både som parametere som kan settes i en konfigurasjonsfil og som parametere i en URL. Det betyr at en enkelt kan sette opp nye konfigurasjoner ved å endre parametere i URL. Dette kan enten gjøres direkte i URL basert på dokumentasjon og tilgjengelig innhold eller en kan bruke det web-baserte generator-grensesnittet.

Generator

Dette er en løsning for å enkelt kunne sette opp ulike konfigurasjoner ved valg av sted, datasett og kartlag

  • Sted
    • Ett av fire ulike stedsvalg kan gjøres – kommune, fylke, linje og egendefinert område (bounding box). Linje kan enten velges som rute i ut.no eller ved å angi hvilken som helst linje-fil som parameter. Både selve visningen og uthentingen av data vil da kunne knyttes til den valgte linja og avstand til denne.
  • Datasett
    • Et fritt antall datasett kan velges og kombineres. Noen datasett – alle hentet via Norvegiana – kan i tillegg parameterstyres knyttet til emneord. Det er altså mulig å velge f.eks. data fra Digitalt Museum begrenset til data med ett bestemt emneord.
  • Kart – ett av Kartverkets åpent tilgjengelige kartlag. Andre kart kan brukes, men denne muligheten er ikke eksponert i generatoren.

Forvaltning av teknologi

Som prosjekt avsluttes Kultur- og naturreise i 2015 og selv om en har valgt løsninger og strategier som på best mulig måte skal sikre gjenbruk og relevans utover prosjektperioden så er dette likevel en viktig problemstilling for et videre arbeid.

Åpen kildekode

Fokus på prinsipper for åpen kildekode har vært sentralt for utviklingen i regi av prosjektet. I tillegg til åpenhet og lisensiering for gjenbruk, så betyr dette også at en har lagt vekt på å ha en åpen prosess og jobbet kodestruktur og moduler som legger til rette for gjenbruk på ulike nivå – slik at den formelle åpenheten skal ha en reell verdi.

Stimulere til bidrag – aktiv forvaltning

Verdien av åpen kildekode viser seg i praksis over tid, og svært mye åpne kodebaser er i praksis ikke levende med en bred og aktiv forvaltning. Innenfor rammene av prosjektet  har det ikke vært mulig å få validerte om det som er utviklet faktisk vil bli brukt og videreutviklet. Dette skyldes primært at en rett og slett ikke har avsluttet den første utviklingsfasen før helt mot slutten av prosjektperioden. Men en har likevel sett noen eksempler på at eksterne partnere og brukere har sett verdi i den koden som er utviklet, har kommet med bidrag og konkrete bidra til kodebasen. I praksis krever nok en slik prosess en aktiv forvaltning og dette vil være et viktig ansvar for et videre samarbeid.

Gjensidig nytte

En nøkkel til at det arbeidet en har lagt ned skal har verdi utover prosjektperioden og at kodebaser skal leve videre er at ulike aktører kan se gjensidig nytte i bruk og videreutvikling. Ideelt sett ser brukere av kode og løsninger at de både kan bidra utfra egne behov samtidig bidra til den felles kodebasen – med ny funksjonalitet, støtte for nye datasett, feilretting og forbedringer. En annen nøkkel er volum – volum i forhold til brukere, bidragsytere og tjenester. I en slik kontekst vil bruk både kunne generere mer bruk og samtidig bidra til fokus på kvalitet. Og en slik fokus vil igjen kunne bidra til økt bruk. Men slike prosesser går sjelden helt av seg selv, og det er derfor kritisk at en i et videre samarbeid kan være en pådriver og tilrettelegger for videre bruk, økt kvalitet og med det både til bedre kvalitet, økt bruk og økt relevans for de data partnerskapet bak Kultur- og naturreise forvalter.

Kunnskapsdeling

Kultur- og naturreise har vært et stort kunnskapsdelingsprosjekt. Gjennom mer enn 20 workshops, en serie fagdager (10), 1 konferanse, et utall presentasjoner over hele Norge og utenlands, via bloggen og sosiale medier og ikke minst i svært mange direkte møter og gjennom rådgivning, har ansatte fra partnerne og prosjektet løftet frem problemstillinger, skapt og beriket innhold, delt erfaringer, og formidlet konkrete resultater til mange ulike miljøer. Ikke bare hva som har skjedd i dette prosjektet, men også om andre relevante prosjekter og satsninger fra inn- og utland. Interessen og behovet har vært og er stort – det er helt tydelig

Prosjektet avsluttet rekken med fysiske møteplasser med en workshop i konkret arbeid med lenkede åpne data
12. november og en erfaringskonferanse med 130 deltakere 13. november 2015. Begge arrangementer markerte en overgang og en kontinuitet fra prosjekt til et fastere tverretatlig samarbeid i arbeidet med å sikre økt, bredere og mer effektiv bruk av åpne kultur-, kulturminnedata og relaterte geodata gjennom et mer effektiv tverretatlig digitalt samarbeid. Konferansen 13. november fungerte som en muntlig rapportering om mange av de ulike temaene man har arbeidet med, ikke bare fra prosjekteierne og -ledelsens side, men også fra pilotområdene og andre involverte. Konferansen ble strømmet og opptakene utgjør en del av den samlede rapporteringen.

Oppsummering

Kort oppsummert er lærdommen fra prosjektet:

  • Det er stadig større interesse for åpne kultur- og kartdata og løsningene som er utviklet
  • Vi har identifisert behov for enkel tilgang og sammenstillinger
  • Vi har identifisert behov for og utviklet en første versjon av nasjonale, fleksible og gjenbrukbare kartbaserte formidlingsløsninger for visning av data på tvers
  • Vi har skapt mer innhold
  • Vi har økt kunnskap om hva vi har av innhold, hvordan vi skal heve kvaliteten, gi tilgang og hvordan de kan brukes
  • Det er mye innhold som venter
  • Innholdet må lisensieres
  • Det er behov for mer kunnskap om potensielle brukere og bruk
  • Vi har erfart at det er et potensiale i semantiske koblinger
  • Det er oppnådd stadig større bevissthet om åpne data i samfunnet, i institusjoner og organisasjoner – men det er behov for et kontinuerlig arbeid for å viderutvikle og skape en åpenhets- og delingskultur.
  • Det er behov for et tverretatlig samarbeid som kan være en pådriver og katalysator når det gjelder tilgang til åpne data innen kultur- og kulturminnesektoren – og opptre som en samlet aktør overfor andre sektorer.
  • Det er og behov for at et slikt miljø er utrustet med en relevant teknologisk verktøykasse slik at sentrale statlige aktører kan arbeide sammen med hverandre og med andre aktører; nasjonalt – regionalt /lokalt, på tvers av størrelse, forvatningsnivåer, og sektorgrenser, offentlig – frivillig, og offentlig – kommersielt mm
  • Det er etablert et mer forankret og tydeligere samarbeid mellom partnerne og andre miljøer. Etatene har tydeligere kunnskap om hvordan arbeidet med tilgjengeliggjøring og formidling av data kan spille sammen med mer interne prosesser og egne satsninger. Visshet om behovet for å jobbe sammen om felles utfordringer og felles løsninger for å sikre økt, bredere og mer effektiv bruk.

Det var et gledelig utfall at prosjektperioden ble avsluttet med etablering av et videre digitalt utviklingssamarbeid i regi av Riksantikvaren, Kartverket, Kulturrådet og Riksarkivet hvor kompetanse videreføres og det skal bygges på erfaringer og resultater fra Kultur- og naturreise, i tillegg til øvrig utviklingsarbeid i og utenfor etatene. Arbeidet er i gang, og med en felles søknad til Difis medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter som en første milepæl 20. februar 2016. Formålet er å integrerere, kvalitetssikre og etablere et sett med robuste felles infrastrukturkomponenter for aggregering, sammenstilling og tilgjengeliggjøring av kultur-, kulturminnedata og relaterte geodata. Samtidig er det et mål å etablere en tydelig struktur med ansvar og roller rundt denne infrastrukturen. Målet er å sikre effektivisering internt og mellom etatene og økt bruk av dataene for bredere målgrupper. Det vil også være et sentralt møtepunkt og grenseflate mot andre sammenstilte løsninger som GeoNorge og Miljøstatus, og vil dermed kunne bidra til bedre samhandling på tvers av offentlig sektor. Med bakgrunn i erfaringer fra prosjektet er målet å etablere et vinn – vinn samarbeid der resultatene blir større og mer generelle enn det den enkelte etat kan oppnå på egenhånd.

Slik vi ser dette er det et svar på overordnede føringer fra regjeringen som helhet, som «Digital agenda for Norge»,  «Fellesføring i tildelingsbrevene for 2016», og etatenes tildelingsbrev og strategier, Digital agenda for Norge og andre stortingsmeldinger innen våre fagsektorer.