Hvem har opphavsrett?

Det er den som har skapt åndsverket som får opphavsrettigheter til det, personen som tar et bilde eller skriver en tekst. Det er hos en fysisk person at opphavsretten oppstår. Juridiske personer, en etat f.eks., må få rettighetene overført fra rettighetshaveren (den fysiske personen) eller ha sikret seg rettighetene gjennom en avtale (f.eks. i ansettelseskontrakt).

Den som har opphavsrett har enerett til å “råde over åndsverket” (åvl §2). Denne eneretten omfatter de økonomiske rettighetene (retten til å fremstille eksemplarer og gjøre verket tilgjengelig) og de ideelle rettighetene (rett til navngivelse og vern mot at verket krenkes).

De økonomiske rettighetene kan overdras til andre, helt eller delvis, permanent eller for en gangs bruk. De ideelle rettighetene kan ikke overdras og følger alltid den som har skapt verket. Det betyr at fotografens navn, uavhengig om bruksrettighetene er overdratt til andre, må oppgis.

Vernetid

Opphavsmannens enerett til å utnytte verket er tidsbegrenset. Tiden verket er vernet kalles vernetiden. Hovedregelen er at et verk er vernet i 70 år etter utløpet av opphavsmannens dødsår (åvl § 40 første ledd). Etter dette er verket “falt i det fri”. Da kan verket utnyttes (kopieres og gjøres tilgjengelig) uten samtykke fra opphavsmannen eller den som har fått overdratt rettighetene.

Offentlige dokumenter er ikke vernet

I følge åndsverkloven § 9 er offentlige dokumenter uten vern og heller ikke verk som er skapt spesielt for bruk i offentlige dokumenter er vernet. Med offentlige dokumenter menes lover, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet, samt dokumenter som er avgitt eller utgitt av det offentlige. Et fotografi som tas for å brukes i en offentlig utredning, rapport eller lignende er altså ikke vernet og kan fritt brukes av andre uten tillatelse fra opphavsmannen. Tekst fra denne typen dokumenter kan også fritt brukes.

Skillet mellom opphavsrett og eiendomsrett

Å eie et fysisk eksemplar av et verk, er ikke det samme som å ha opphavsrett til verket. Eiendomsrett gir kun råderett over det konkrete eksemplaret, mens opphavsrett gir rett til å utnytte (f.eks. kopiere, digitalisere og gjøre tilgjengelig) verket. Eiendomsrett gir ikke eieren av et eksemplar myndighet til å regulere bruken av andres kopier eller versjoner av det samme verket.

Kategorier