Hva er opphavsrett?

Begreper i opphavsretten

Åndsverkloven av 12. mai 1961 er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett. Litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk er vernet gjennom åndsverkloven. I tillegg regulerer loven også de såkalte nærstående rettighetene, det vil si rettigheter som er nært relatert til opphavsrett, som for eksempel katalogvernet (databasevernet) og fotografiretten.

Hva er opphavsrett?

“Opphavsretten gir skaperen av et åndsverk en tidsbegrenset enerett til å utnytte verket. Med å utnytte verket menes å fremstille eksemplarer av det og å gjøre det tilgjengelig for allmennheten. I tillegg omfatter opphavsretten de ideelle rettighetene, det vil si beskyttelse mot krenkelser av verket og opphavsmannens anseelse, samt at opphavsmannen har rett til å bli navngitt når verket utnyttes.”

Hva er et åndsverk?

I åndsverkloven § 1 annet ledd defineres åndsverk slik: “Med åndsverk forståes i denne lov litterære, vitenskapelige og kunstneriske verk av enhver art og uansett uttrykksmåte og uttrykksform..”

Tre vilkår må være oppfylt for at noe skal defineres som et åndsverk:

  1. Det må foreligge en frembringelse – det vil si at verket må kunne utformes og bli en realitet, slik at det kan kopieres eller oppleves av andre. En idé er ikke et åndsverk.
  2. Verket må tilhøre det litterære, vitenskapelige eller kunstneriske området (vidt definert).
  3. Verket må være et resultat av en original og individuell skapende innsats. Det vil si at det må ha verkshøyde.
Verkshøyde

Åndsverkloven § 1 nevner flere eksempler på hva som kan være åndsverk, bl.a. skrifter av alle slag, musikk, film og fotografier. For at noe skal defineres som et verk må det ha såkalt verkshøyde. Det vil si at frembringelsen eller utformingen må være preget av opphavsmannens kreative innsats og være original. Det er ingen kvalitative krav som må innfris for å oppnå verkshøyde. God eller dårlig, fint eller stygt er altså ikke interessant for å vurdere om noe har verkshøyde. Det er et skjønnsmessig spørsmål hvor grensen for verkshøyde går og kravet varierer for ulike typer verk. De fleste skriftlige framstillinger er verk, mens flertallet av fotografier ikke har beskyttelse som fotografiske verk men som fotografiske bilder. For åndsverkloven har også regler som beskytter arbeider som ikke har verkshøyde, men som det er investert arbeidsinnsats, kunnskap og penger i, og som det derfor er behov for å gi en viss beskyttelse. Disse arbeidene kalles nærstående rettigheter. Eksempler på slike arbeider er databaser og fotografiske bilder. Hovedforskjellen mellom vernet av fotografiske verk og bilder er grovt sagt lengden på vernetiden.

Merking

Opphavsrettigheter følger direkte av åndsverkloven, og det er ikke nødvendig å registrere verket eller merke det for at det skal være beskyttet. Det er altså ikke nødvendig å merke en tekst eller fotografi med copyright-merket «©» for at de skal være vernet. Bruk av lisenser, f.eks. Creative Commons, er en måte å merke verk på for å vise hvilken type bruk en rettighetshaver tillater. En slik merking er derfor først og fremst en praktisk løsning for at de som ønsker å bruke et åndsverk enkelt skal kunne vite hva slags bruk opphavsmannen tillater eller se om vernetiden er løpt ut.

Kategorier